Redigerer Innvandringsstoppen av 1975 (avsnitt)

== Bakgrunn ==

Fra 1970 økte innvandringen til Norge. Innvandrere kom nå fra andre land enn tidligere,<ref>St. meld. nr. 39 (1973–74) ''Om innvandringspolitikken'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0014 side 8].</ref> som [[Pakistan]], [[India]], [[Tyrkia]] og fra [[Afrika|afrikanske]] land. På den tiden ble dette oppfattet som et problem da samfunnet var ikke forberedt på å ta imot et økende antall mennesker som hadde en helt annen kulturell og etnisk bakgrunn enn den norske.<ref>St. meld. nr. 39 (1987–88) ''Om innvandringspolitikken'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1987-88&paid=3&wid=c&psid=DIVL411&pgid=c_0365 pkt. 4.2.1, side 27] (andre spalte).</ref>

I oktober 1970 nedsatte [[Per Bortens regjering|Borten-regjeringen]] et utvalg som skulle vurdere praktiseringen av politikken for innvandring av utenlandsk arbeidskraft.<ref>NOU 1973: 17 ''Innvandringspolitikk'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0089&vt=d&did=DIVL69 side 9.]</ref> Utvalget ble opprinnelig ledet av [[Trygve Owren]], fra 1972 av arbeidsdirektør [[Reidar Danielsen]].

Tilstrømmingen av utenlandske arbeidssøkere til Norge førte til at [[Kommunal- og arbeidsdepartementet]] i brev av 10. juni 1971 ba Owren-komiteen om å vurdere nye retningslinjer for behandlingen av søknader om arbeidstillatelser.<ref>Sitert i vedlegg 1 til NOU 1973: 17, [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0221&vt=d&did=DIVL73 side 141].</ref> I brev av 26. juni 1971 svarte Owren-komiteen på henvendelsen. Her foreslo komiteen blant annet at det ble innført et krav om at det må søkes om arbeidstillatelse fra søkerens hjemland, og at søkeren må være sikret høvelig husvære før arbeidstillatelse innvilges.<ref>Vedlegg 1 til NOU 1973: 17, [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0221&vt=d&did=DIVL73 side 141]–149. Se forslagene i pkt. 9.7 på side [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0228&vt=d&did=DIVL91 148].</ref>

Innstrammingstiltak som foreslått ble fastsatt av [[Justisdepartementet]] allerede i juli 1971. Det ble da innført et krav i fremmedforskriftene om at det måtte søkes oppholds- og arbeidstillatelse i søkerens hjemland eller i et land hvor han har hatt lovlig opphold i minst seks måneder,<ref>Forskrift 9. juli 1971 vedtatt av Justisdepartementet om endring av fremmedforskriftenes § 48, kunngjort i Norsk lovtidend 1971 avd. 1 side 962.</ref> samt at høvelig husvære måtte være sikret før arbeidstillatelse kunne innvilges. Som følge av disse tiltakene gikk antallet nye førstegangssøknader om arbeidstillatelse ned.<ref>St. meld. nr. 39 (1973–74) ''Om innvandringspolitikken'', II. Retningslinjer for omfanget og arten av innvandringen til Norge, [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0014 side 8].</ref>

Danielsen-utvalget la frem sin utredning, [[Norges offentlige utredninger|NOU]] 1973: 17 ''Innvandringspolitikk'', 22. desember 1972.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0081&vt=d&did=DIVL69 NOU 1973: 17 Innvandringspolitikk]</ref> Et mindretall i utvalget foreslo at Norge skulle følge [[Danmark]], som 5. november 1970 hadde innført en innvandringsstopp. Som begrunnelse for en midlertidig norsk innvandringsstopp anførte mindretallet:

{{sitat|Ennå er tallet på vanskeligstilte innvandrere ikke større enn at vi må kunne imøtekomme de viktigste behov, nemlig arbeid, bolig og muligheter for å få [[ektefelle]] og [[barn]] hit. Men spesielt i pressområdene kan selv en mindre øking i tallet på innvandrere føre til at vanskene vokser over hodet på oss. Alt nå har vi spiren til et [[Proletariat|underproletariat]] som blir [[Forskjellsbehandling|diskriminert]] og som lever under uverdige forhold. Dette er en situasjon som det norske samfunnet ikke bør godta.

Etter mindretallets syn har vi i Norge alt nådd grensen for en sosial forsvarlig innvandring. Vi må få full kontroll over den videre utviklingen samtidig som vi erkjenner vårt ansvar overfor de utlendinger som alt har fått en tilknytting til landet vårt. Mindretallet foreslår at Norge følger det danske eksemplet og tar en midlertidig pause i innvandringen. Forslaget om midlertidig innvandringsstopp kan virke drastisk, og noen vil kan hende mene at en slik bestemmelse vil være i strid med internasjonale konvensjoner. Men så vidt en vet, møtte ikke Danmark noen alvorlig reaksjon på internasjonalt hold mot innvandringsstansen. Ordningen ble grunngitt med humanitære motiver. Pausen skulle nyttes «til å rydde opp i huset» og skape bedre forhold for de utenlandske arbeidstakere som alt var i landet. Dette er også hensikten med mindretallets forslag. Det er imidlertid på det rene at det må åpnes adgang til å dispensere så vel av humanitære som av praktiske grunner.<ref>NOU 1973: 17 ''Innvandringspolitikk'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0155&vt=d&did=DIVL69 side 75 (første spalte)]. Mindretallet i utvalget besto av Liv Kluge, Carlos Santos og Kjartan Strompdal (3 av 9 medlemmer).</ref>}}

Under [[høring]]en av utredningen gikk de fleste høringsinstansene imot mindretallets forslag om innvandringsstopp. Blant høringsinstansene som sluttet seg til forslaget var [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]], [[Oslo kommune]], Sosialantropologisk institutt ved [[Universitetet i Bergen]] og [[Juss-buss]].<ref>St. meld. nr. 39 (1973–74) ''Om innvandringspolitikken'' side [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0019]–[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0020 14].</ref>

Den første [[Melding til Stortinget|stortingsmeldingen]] om innvandringspolitikken, St. meld. nr. 39 (1973–74) ''Om innvandringspolitikken'', ble lagt frem av [[Trygve Brattelis andre regjering|Bratteli-regjeringen]] 15. mars 1974. Selv om regjeringen mente at en innvandringsstopp ikke var prinsipielt ønskelig, fulgte den opp forslaget fra mindretallet i Danielsen-utvalget om å innføre en stopp i innvandringen av utenlandske, ikke-nordiske, arbeidstakere, som etter regjeringens forslag skulle gjelde for perioden 1. juli 1974 til 30. juni 1975.<ref>St. meld. nr. 39 (1973–74) ''Om innvandringspolitikken'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0020 side 14].</ref> 

Kommunal- og miljøvernkomiteen sluttet enstemmig seg til forslaget om en ettårig innvandringsstopp, men det var uenigheter om hvilke unntak fra innvandringsstoppen som burde gjelde,<ref>Innst. S. nr. 85 (1974—75) Innstilling fra kommunal- og miljøvernkomitéen om innvandringspolitikken [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1974-75&paid=6&wid=aI&psid=DIVL1282&pgid=aI_0337 side 11 flg.]</ref> og ga uttrykk for at den burde gjelde fra 1. januar 1975, eller så raskt som praktisk mulig, og i ett år.<ref>Innstillingen [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1974-75&paid=6&wid=aI&psid=DIVL1282&pgid=aI_0338 side 12] (andre spalte).</ref> 10. desember 1974 behandlet [[Stortinget]] stortingsmeldingen om innvandringspolitikken. Representanten [[Erik Gjems-Onstad]] la frem et forslag om at innvandringsstoppen i stedet skulle gjelde inntil videre, men forslaget fikk bare tre stemmer og ble ikke vedtatt.<ref name="Stortinget1974">Stortingstidende 1974–75 [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1974-75&paid=7&wid=a&psid=DIVL585&pgid=b_0378 side 1978] (andre spalte) og [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1974-75&paid=7&wid=a&psid=DIVL585&pgid=b_0379 side 1979] (første spalte).</ref> Stortinget vedtok enstemmig å vedlegge meldingen protokollen.<ref name="Stortinget1974"/>

Det ble reist tvil om innvandringsstoppen ville være i overensstemmelse med [[Traktat|internasjonale avtaler]] som Norge hadde sluttet seg til.<ref>Innstillingen [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1974-75&paid=6&wid=aI&psid=DIVL1282&pgid=aI_0337 side 11].</ref> I forskriften om innvandringsstopp ble det gjort unntak for søkere som kom inn under [[OECD]]s formidlingsordning.

Innvandringsstoppen ble vedtatt ved [[kgl.res.]] av 10. januar 1975 og den skulle opprinnelig gjelde fra 1. februar 1975 og ett år fremover. Regjeringen ga uttrykk for at det igjen skulle være alminnelig adgang til innvandring, men på strengere vilkår enn det som tidligere gjaldt, etter utløpet av den midlertidige stoppen.<ref>St. meld. nr. 39 (1973–74) ''Om innvandringspolitikken'' [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1973-74&paid=3&wid=d&psid=DIVL65&pgid=d_0076 side 70].</ref> Innvandringsstoppen ble imidlertid ikke opphevet før ved overgangen til den nye utlendingsloven av 1988, som selv inneholdt krav om arbeidstillatelse for at arbeidsinnvandrere skulle få opphold i Norge.