Redigerer Innerkranie (avsnitt)

==Strukur==
Innerkraniet er formet som en eske og er åpent på toppen. Nederst mot ryggsiden av dyret er det en åpning for [[ryggnerve]]n, ''[[foramen magnum]]''. Gulvet i boksen har flere parrede åpninger langs midnlinjen for [[hjernenerve]]ne. I den fremre veggen sitter et svampaktig bein ([[silbein]]et hos pattedyr) som gir åpning for [[luktenerve]]n.<ref name="Romer, A 1977">[[Alfred Romer|Romer, A.S]]. & T.S. Parsons. (1977): ''The Vertebrate Body.'' 5. utg. Saunders, Philadelphia. (6. utg. 1985)</ref> Alle knoklene i denne strukturen dannes av celler fra [[neuralkam]]men under [[fosterutvikling]]en.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Mørup Jørgensen, J.|tittel=Virveldyr|utgivelsesår=2009|forlag=Nordisk Forlag|utgivelsessted=København|isbn=978-87-02-07684-4|side=47}}</ref> Hos en del [[beinfisk]] og [[firbeinte virveldyr]] er innerkaniet dekket av et lokk ([[skalletaket]]) av [[hudbein]], mens hos [[kjeveløs fisk]] og [[bruskfisk]] danner innerkraniet en serie utløpere som omslutter [[øye|øyne]] og [[nese]].

===Elementene i innerkraniet hos menneske===
Hos [[menneske]] og andre [[pattedyr]] dannes innerkraniet fra flere separate sentere under fosterutviklingen.<ref>Kent, G.C & Miller, L. (1997): Comparative Anatomy of the Vertebrates. Wm. C. Brown Publishers. ISBN 0-697-24378-8.</ref> Flere av disse gror sammen under utviklingen, og hos voksne [[primater]] (inkludert menneske) er innerkraniet sammensatt av fem forbeinede elementer (forfra og bakover):<ref>''[[Edwin Harris Colbert|Colbert, E.H.]] & Morales, M. (2001): [[Evolution of the Vertebrates|Colbert's Evolution of the Vertebrates: A History of the Backboned Animals Through Time]]''. 4th edition. John Wiley & Sons, Inc, New York - ISBN 978-0-471-38461-8.</ref>
* [[Silbein]]et, ligger bak nesen.
* [[Kilebein]]et, ligger under den fremre delen av [[hjernen]].
* Parrede deler av [[tinningbein]]a med [[tinningbenspyramide]]ne, som omslutter [[mellomøre]]t og det [[indre øre]]ts strukturer.
* [[Bakhodebein]]et, som omslutter ''foramen magnum''

===Innerkraniet hos andre firbeinte virveldyr===
Knoklenen i innerkraniet hos primater er sterkt redusert i antall og størrelse sammenliknet med de første landvirveldyrene, slik som [[panserpadder]] og [[urreptiler]]. Hos mange andre pattedyr er bakhodebeinet oppdelt i flere elementer som dannes fra mer eller mindre sammenvokste deler. Det samme er tilfelle for [[fugler]] og [[krypdyr]], mens [[lissamphibia|moderne amfibier]] har sterkt reduserte og forenklede kranier med forholdsvis får elementer i innerkraniet. Skallen hos tidlige panserpadder var mer komplekse, og hadde i tillegg til knoklene nevnt over:<ref name="Romer, A 1977"/>
* Parrede ''[[os prootica]]'' og  ''[[os opisthotica]]'' over hvert [[foramen ovale]]. Hos pattedyr er dette en del av tiningbeinet.
* Parrede [[os exoccipitalis]] på hver side av og en enkelt [[os basioccipitalis]] under ''foramen magnum''. Hos pattedyr er dette en del av bakhodebeinet

===Innerkraniet hos fisk===
[[Fil:FishKeyDay.jpg|thumb|right|200 px|Den løst sammensatte skallen hos en  [[abbor]].]]
Mens innerkraniet er en integrert del av hodeskallen til pattedyr, fugler og krypdyr, er sammenbindingen til skalletaket mindre fast hos [[Anamnioter|lavere virveldyr]]. Hos kjeveløs fisk og beinfisk mangler skallen helt skalletaket, og hodeskallen består bare av selve innerkraniet, vanligvis omtalt som et ''chondrocranium'' («bruskskalle»). Hos de fleste beinfisk er [[hjernekasse]]n og [[kjeve]]ne bare løslig knyttet sammen, og innerkraniet danner ingen fast struktur sammen med skalletaket.