Redigerer Ingunn Utsi (avsnitt)

== Liv og virke ==

=== Oppvekst ===

Da Utsi begynte i første klasse på internatskole i [[Repvåg]] i 1955, var alle barna fra hjemplassen Repvågsstranda samisktalende. Det bodde bare samer i bygda, som tidligere ble omtalt som «Finneby». Etter hvert ble det et språkskifte i Nordkapp, og i Lafjorden, på Laholmen og på [[Repvåg]] snakket ungene norsk. Utsi var et av de siste barna fra Repvågstranda som var samisktalende.<ref name="lund">{{Kilde www|url=http://skuvla.info/skolehist/ingunn-n.htm|tittel=Artikkel i boka Samisk skolehistorie 2. Davvi Girji 2007: Dei siste samisktalande barna i Nordkapp|besøksdato=2023-11-23|forfattere=Ingunn Utsi (fortalt til Svein Lund)|dato=|verk=skuvla.info}}</ref>

Hun er datter av barnebokforfatteren [[Ivar Utsi]].<ref name="lund" />

=== Utdannelse ===

Sin kunstfaglige utdannelse fikk Utsi ved [[Kunstakademiet i Trondheim|Kunstskolen i Trondheim]] (KiT)(nå: Kunstakademiet i Trondheim) i periodene 1973–1975 og 1977. Ved KiT gikk hun på malerlinjen, men tegnet for det meste.<ref name=":1">http://skuvla.info/skolehist/ingunn-n.htm - lest 22. oktober</ref> Hun hadde blant annet maleren [[John Anton Risan]] som lærer. I 1999 var hun representert på utstillingen ''John Anton Risan og hans elever'' i [[Trondheim kunstmuseum]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062900069|tittel=John Anton Risan og hans elever : utstilling : Trondheim kunstmuseum 28.02.-11.04.1999|forfatter=|forlag=Trondheim kunstmuseum|side=3|utgivelsesår=1999}}</ref>

I 1990–1991 deltok hun på videreutdanning av kunstneriske konsulenter ved [[Nordnorsk Kunstnersenter]].

Hun har foretatt studiereiser til blant annet Firenze og Siena i Italia, Mexico City, New York, Baltikum og Russland.<ref>Skavhaug (2004), s. 63</ref>

Før hun begynte sin kunstnerutdannelse, tok hun [[grunnfag]] i [[Samiske språk|samisk]] ved [[Universitetet i Oslo]].

=== Kunst ===
Ifølge tidligere konservator ved Nordkappmuseet Kjersti Skavhaug er det det medmenneskelige perspektivet som preger Utsis verker. Motsetninger preger motivvalg og tema.<ref name=":2">Skavhaug (2004), s. 16</ref> Kontraster er tydelige i bildene hennes og i materialbruken i skulpturene. Mye handler om å være inkludert eller ekskludert. Hun er påvirket av sin egen oppvekst og visuelle minner, men det er vanskelig å se om hun har hatt noen kunstneriske forbilder som har preget arbeidene hennes.<ref name=":2">Skavhaug (2004), s. 16</ref>

==== Tegning ====
<blockquote>«I Ingunn Utsis tegninger utvikler det seg et interessant fenomen. Det oppstår en symbiose mellom fugl og menneske. I flere av hennes bilder kan man se at fuglene har menneskeøyne […] Mens fuglene tidligere var realistisk gjengitt, har kunstneren lagt inn et menneskelig element, som gjør at det blir lettere å identifisere seg med dem. De er ikke lenger 'noe annet', men har en egenskap som gjør at deres skjebne også angår oss.» Irene Snarby i ''Billedkunstneren Ingunn Utsi''<ref>Skavhaug (2004), s. 12</ref></blockquote>
[[Fil:Hei, e du dær II.jpg|miniatyr|upright|«''Hei, e du dær II''» «… I flere av hennes bilder kan man se at fuglene har menneskeøyne …» Irene Snarby i ''Billedkunstneren Ingunn Utsi''.]]Hun har illustrert bøker av andre, blant annet av faren Ivar Utsi, og hun skaper selvstendige verk. De frittstående tegningene hennes har ofte sjøfugler, som [[Lunde (fugl)|lundefugl]] og [[Alcinae|alker]], som motiv. I verkene er hovedmotivet gjengitt nærmest fotografisk, mens bakgrunnen kan være et stilisert landskap av horisontale striper. Til tider er også gjenstander, som for eksempel fjær, integrert i verkene, så de fremstår som «mixed media» eller [[Collage|collager]].<ref>Skavhaug (2004), s. 11</ref>

==== Skulptur ====
Hun bruker ofte drivved og trestammer som utgangspunkt for skulpturene sine. Hun eksperimenterer med å sette andre naturlige elementer, som fjær, pels og stein sammen med tre, og kombinerer de naturlige materialene med pleksiglass, metall og bladgull.<ref name=":0" /> Utsi har selv beskrevet sitt arbeid med treskulpturer slik:<blockquote>«Når jeg jobber med tredimensjonale treobjekter, lager jeg nesten aldri noen skisser. Jeg jobber direkte med materialet og lar det snakke med tankene mine, øynene og hendene mine. På mange måter kan jeg se resultatet ved å la materialet være min guide, men det er overraskelser eller krav i selve treet, og det må jeg ta i betraktning. Mens jeg former materialet, vokser det og blir kunstverket mitt.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.pikene.no/terminal-b/ingunn-utsi-og-marja-helander/|tittel=Ingunn Utsi og Marja Helander : Utstilling 18.09.20 - 31.10.20|besøksdato=2023-11-23|språk=|verk=Terminal B|forlag=Pikene på Broen|sitat=Ingunn Utsi «Samtalen»}}</ref></blockquote>