Redigerer Indias annektering av Goa (avsnitt)

==Reaksjoner==
Den korte krigen fikk blandede reaksjoner verden over, alt fra lovprisning til fordømmelse. I India ble invasjonen sett på som en frigjøring av historisk indisk territorium, mens den i Portugal ble sett på som aggresjon mot det portugiserne selv mente var portugisisk territoriell [[suverenitet]]. Portugal brøt de diplomatiske forbindelser mes India. USA og den vestlige verden fordømte Indias invasjon, mens den fikk forholdsvis sterk støtte av [[Sovjetunionen]] og land i [[Asia]].<ref name="vg1">''Fly, tanks og 30 000 mann'', VG, 18. desember 1961, førstesiden</ref> 

Invasjonen førte til heftige demonstrasjoner mot India i Portugals hovedstad, [[Lisboa]]. «Død over Nehru» og «Goa er vår» var slagord som demonstrantene brukte. Før demonstrasjonene holdt byens ordfører en tale der han på det sterkeste fordømte statsminister Nehrus beslutning om å angripe de portugisiske besittelsene.<ref name=vg2/>

Lisboa gikk inn i en slags spontan landesorg, og julefeiringene ble ekstremt neddempede. Kinoer og teatre stengte. Titusener portugisere fikk i en stillle prosesjon fra rådhuset til katedralen, bærende med seg [[Den hellige Frans Xavier]]s relikvier.<ref>{{Cite magazine |date=29. desember 1961 |title=India: End of an Image |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,827193-2,00.html |archive-url=https://web.archive.org/web/20111120143937/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,827193-2,00.html |url-status=yes |archive-date=20. november 2011 |access-date=8. mai 2015 |magazine=Time |accessdate=2025-01-12 |archivedate=2012-11-06 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121106045915/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,827193-2,00.html }}</ref>

Indias statsminister [[Jawaharlal Nehru]] mottok en del kritikk fra den vestlige verden fordi han tidligere hadde fordømt nasjoner som har brukt makt for å nå sine politiske mål. Hans [[pasifisme|pasifistiske]] stil hadde tidligere ført til at han ble oppfattet som en internasjonal «fredsdue» i vesten.<ref name=vg1/> Det er imidlertid blitt antatt at hans aggressive linje dels skyldes innenrikspolitisk press, særlig fra forsvarsminister [[Krishna Menon]].<ref>VG - Goa har kapitulert (19.12.1961, s.1)</ref> Det nært forestående valget i India har også blitt oppfattet som en medvirkende årsak til at Nehru iverksatte en mer aggressiv politikk i grenseområdene. Både statsministeren og forsvarsministeren hadde sunket i popularitet og invasjonen var noe som skulle bidra til å gjenvinne populariteten.<ref>VG - Etterdønninger fra GOA (23.12.1961, s.7)</ref>

;FN
Like etter krigens slutt fremsatte USA, Storbritannia, Frankrike og Tyrkia et forhandlingsforslag i [[Sikkerhetsrådet]], men Sovjet nedla [[veto]].<ref name=vg2/> Like etter ble det fremsatt et afroasiatisk resolusjonsforslag som la skylden for Goakrigen på Portugal, men dette ble nedstemt av USA.<ref name="vg2">VG - Sovietveto nr. 99 torpederte forhandlingskrav om Goa (19.12.1961, s.4)</ref> Portugals FN-ambassador [[Vasco Vieira Garin]] skapte en opphisset stemning i den indiske leir da han i FN-forsamlingen erklærte at «Goa er en del av Portugal på samme måte som Kashmir er en del av Pakistan».<ref name=vg2/>

;Folkerepublikken Kina
Folkerepublikken kina sendte ambivalente signaler. Forlydender om vestlig kolonialisme, som må bringes til opphør, kom side om side med kommantarer om mulig indisk ekpansjonisme. 

;Pavestolen
Vatikanet holdt seg til de kirklige konsekvenser. Goa var et område der katolisismen stod meget sterkt. Den katolske erkebiskop av Goa og Damaõ og Øst-Indienes Patriark hadde alltid vært en portugisisk født prelat. Da anneksjonen fant sted var [[José Vieira Alvernaz]] denne erkebiskop og patriark, men få dager før hadde Pavestolen utnevnt Dom [[José Pedro da Silva]] til koadjutorerkebiskop med rett tilk å etterfølge  Alvernaz. Etter annekterngien forble Silva i Portugal, og han ble ikke bispeviet (skjønt han i 1965 ble gjort til biskop [[Viseu]] i Portugal i stedet. Alvernaz ftfratrådte og dro til [[Asorene]] dor sin pensjonisttilværelse; han beholdt imidlertid tittelen som Øst-Indienes Patriark frem til 1975, det året Portugal anerkjente 1961-anneksjonene.

Skjønt Vatikanet ikke ytret seg til annekteringen av Goa, utsatte den utnevnelsen av ny leder av kirken i Goa helt til det [[Andre Vatikankonsil]] var i gang i Roma, da mgr. [[Francisco Xavier da Piedade Rebelo]] ble konsekrert til biskop og [[apostolisk vikar]] av Goa i 1963.<ref>{{Cite journal |last=de Souza |first=Teotonio R. |date=Desember 1986 |title=Unless Ye Become Like Children... |url=http://www.goacom.com/the-catholic-church-in-goa |journal=[[Goa Today]] |access-date=30. september 2015 |archive-date=26. juli 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20150726170808/http://www.goacom.com/the-catholic-church-in-goa |url-status=dead |accessdate=2025-01-12 |archivedate=2015-07-26 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150726170808/http://www.goacom.com/the-catholic-church-in-goa }}</ref><ref>Teotonio R. de Souza: ''Goa to Me'', New Delhi: Concept Publ. Co., 1994 ({{ISBN|8170225043}}) {{Cite web |title=Goacom – Timelines |url=http://www.goacom.com/culture/biographies/tdesbio.html |url-status=dead |archive-url=https://web.archive.org/web/20110517122848/http://www.goacom.com/culture/biographies/tdesbio.html |archive-date=17. mai 2011 |access-date=2. februar 2010 |df=dmy}}</ref> Han ble etterfulgt av [[Raul Nicolau Gonçalves]] i 1972, som ble den første lokalt fødte patriark i 1978.<ref>{{Cite web |last=Costa |first=Cosme Jose |date=21. desember 2014 |title=Reminiscences Of Goa's Liberation |url=http://www.heraldgoa.in/Review/Reminiscences-Of-Goa%E2%80%99s-Liberation/82454.html |access-date=30. september 2015 |website=[[O Heraldo]] |location=Goa |archive-date=1. oktober 2015 |archive-url=https://web.archive.org/web/20151001215347/http://www.heraldgoa.in/Review/Reminiscences-Of-Goa%E2%80%99s-Liberation/82454.html |url-status=live }}</ref>