Redigerer
Incipit
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historiske eksempler == === Sumeriske === På [[leirtavle]]r fra arkivene i [[Sumer]] ble kataloger av dokumenter oppbevart ved å opprette særskilte katalogtavler som inneholdt incipter av en gitt samling av leirtavler. Katalogen var ment å bli benyttet av et meget begrenset antall av offisielle skrivere som hadde tilgang til arkivene, og bredden på en leirtavle tillot ikke lange oppføringer. Følgende er et sumerisk eksempel: <ref>Lerner, Frederick Andrew, 1998</ref> :''Ærbødige og edle kriger'' :''Hvor er sauene'' :''Hvor er villoksene'' :''Og med deg, gjorde jeg ikke'' :''I vår by'' :''I gamle dager'' === Hebraiske === [[Fil:Berakhot2B.jpg|thumb|Første side av [[Vilnius]]-utgaven av babylonske [[Talmud]], ''Tractate Berachot'', folio 2a., med ordet «Me-ematai» i boksen ved toppen.]] Flere av bøkene i ''[[Den hebraiske Bibelen]]'' er navngitt på hebraisk ved bruk av incipiter. Eksempelvis er den første boken, ''Genesis'' eller ''[[Første Mosebok]]'', kalt for ''Bereshit'' («I begynnelsen...») og [[Klagesangene]], som begynner med «Å, hvor ensom hun sitter...», er kalt for ''Eykhah'' («Hvor»). Alle navnene i jødiske [[Parasjá]], en seksjon av ''[[Tora]]'' (''[[Mosebøkene]]''), er incipiter, tittelen kommer fra et ord i dens første to vers. Deler av [[Salmenes bok]] kjent ved deres incipiter, mest markant med ''[[Salme 51]]'' (i ''[[Septuaginta]]'' som Salme 50) er i vestlig kristendom kjent ved dets latinske incipit som ''[[Miserere]]''. Det førte til at disse incipiter til en del søndager i [[Kirkeåret|det liturgiske året]]: den fjerde søndagen i [[advent]] er kalt ''Søndag rorate'' etter dagens salme etter ''[[introitus]]'' (latin «inngang», navnet på det første leddet i den katolske messen), ''[[Rorate Coeli]]''. I [[Talmud]] er kapitlene i Gemara titulert på trykk og kjent ved deres frøste ord, eksempelvis er det første kapittelet av [[Misjná|Mesekhet]] [[Berakhot (Talmud)|Berakhot]] («Velgjerningene») kalt for ''Me-ematai'' («Fra når»). Dette ordet er trykt øverst på hver påfølgende side innenfor kapittelet fra [[Misjná|Avhandlingen]]. === Pavelig buller === Tradisjonelt har [[Pavelig bulle|pavelige buller]], dokumenter utgitt ved [[Den hellige stol|pavens]] autoritet, referert til ved deres latinske incipit. Eksempelvis ''Scimus, Fili'' («Vi vet, min sønn») for [[27. juni]] [[1299]] hvor pave [[Bonifatius VIII]] erklærte konge [[Edvard I av England]]s okkupasjon av [[Skottland]] for å være ulovlig. === Hindutekster === En del av [[mantra]]ene, [[Rigveda|suktaer]] fra [[Rigveda|Vedahymnene]], var tilpasset denne bruken.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon