Redigerer In dubio pro reo (avsnitt)

== Prinsipp ==

Prinsippet om at tvil om faktum skal komme tiltalte til gode, har røtter tilbake til [[romerretten]]. Prinsippet er stadfestet i [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]] (EMK) artikkel 6.2 og [[FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter]] artikkel 14.2. Prinsippet er således nærmest et globalt folkerettslig pålegg til lojal etterlevelse av verdens stater.

Prinsippet innebærer også at en person skal anses som uskyldig i å ha begått en straffbar handling, inntil det er [[Bevis (jus)|bevist]] at han er skyldig, og er som sådan nedfelt i [[menneskerettighetserklæringen]]s artikkel 11, punkt 1:

{{sitat|Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolsbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.}}

Prinsippet skal hindre at personer dømmes for handlinger som de ikke har begått ([[justismord]]), og at uskyldige skal lide unødig.

På norsk finnes tradisjonelt og folkelig to hevdvunne formuleringer som fastholder dette prinsipp: «Enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist», og «tvilen skal komme tiltalte til gode».