Redigerer Imre Nagy (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Imre Nagy ble født i en bondefamilie som sønn av József Nagy (1869–1925), landarbeider og tjener på gården, senere industriarbeider, og Rozália Szabó (1877–1969) som var [[tjenestepike]] før hun giftet seg. Sønnen var utdannet [[låsesmed]] og dreier. 

Under [[første verdenskrig]] kjempet Nagy på [[Østfronten (første verdenskrig)|østfronten]] i den [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarske]] hæren, og ble tatt til fange i 1915. I [[fangenskap]]et ble han kommunist, og medlem av [[Béla Kun]]s kommunistregjering etter krigen. I årene 1930-44 bodde han i  [[Sovjetunionen]], men ble ikke ukritisk «moskva-tro».<ref>[[Jardar Seim]]: ''Østeuropas historie'' (s. 405), Aschehoug, Oslo 1994, ISBN 82-03-17169-9 </ref>

=== Politiker i Ungarn etter annen verdenskrig ===
Ved slutten av [[andre verdenskrig]], da [[Den røde armé]] drev ut den tyske hæren av Ungarn, ble han medlem av den [[kommunistiske]] marionettregjeringen. Som [[landbruksminister]] med ansvar for jordreformen som delte opp Ungarns storgodser, ble han sterkt kritisk til den drastiske omleggingen til kollektivbruk, og den raske industrialiseringen. Da utrenskningene skjøt fart på slutten av 1940-tallet, trakk han seg ut av politikken. En kort stund var han [[innenriksminister]] før han ble skiftet ut med stalinisten [[László Rajk|Laszlo Rajk]], som selv ble hengt som «[[titoisme|titoist]]» i 1949.<ref>Jardar Seim: ''Østeuropas historie'' (s. 406)</ref>

Imidlertid var nå skeptisk til [[stalinisme]]n, og som statsminister i 1953 forsøkte han i økende grad å distansere Ungarn fra [[østblokken]] og opptre som leder for et selvstendig land. Dette førte til at han ble tvunget til å gå av og utvist fra kommunistpartiet.

=== Politiker i Ungarn etter andre verdenskrig ===
Ved slutten av annen verdenskrig, da Ungarn ble overrent av Den røde armé, som nedkjempet og fordrev de tyske styrkene, dro han tilbake til Ungarn og ble medlem av den [[kommunistiske]] marionettregjeringen.

Imidlertid ble han stadig mer skeptisk til stalinismen, og da han ble statsminister i 1953 forsøkte han i økende grad å distansere Ungarn fra østblokken og opptre som leder for et selvstendig land. Dette førte til at han ble tvunget til å gå av og utvist fra kommunistpartiet.

Da ungarerne gjorde [[den ungarske oppstanden|opprør mot den sovjetiske okkupasjonen]] i [[1956]], ble Nagy igjen statsminister og erstattet kommunisten Ernö Gerö (1898-1980)), som flyktet til Sovjetunionen og selv ble ekskludert av kommunistpartiet i 1962.<ref>[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/oi/authority.20110803095849842 «Ernö Gerö», ''Oxford reference]</ref> Den 1. november appellerte Nagy til vesten om å hjelpe Ungarn.

Opprøret i Ungarn ble knust av sovjetiske styrker samme år, og Nagy og andre motstandsmenn søkte asyl i den [[Jugoslavia|jugoslaviske]] [[ambassade]]n. Den nye [[János Kádár|Kadar-regjeringen]] insisterte på at Nagy og følget hans søkte tilflukt i [[Romania]]; men Nagy avslo dette.<ref>[https://fau.digital.flvc.org/islandora/object/fau%3A32169/datastream/OBJ/view/Hungary_under_Soviet_rule_II__a_survey_of_developments_for_September_1957_to_August_1958.pdf ''Hungary under Soviet rule'', (s. 11)]</ref> Han ble arrestert etter å ha forlatt ambassaden med løfte om fritt leide, og henrettet sammen med en rekke andre i 1958,<ref>[https://abouthungary.hu/news-in-brief/former-pm-imre-nagy-was-executed-on-this-day-in-1958 ''About Hungary: Imre Nagy was executed on this day in 1958]</ref> blant andre [[general]] og [[forsvarsminister]] Pál Maléter (1917-58).<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Pál Maléter» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 19. august 2024 fra [https://snl.no/P%C3%A1l_Mal%C3%A9ter]</ref> 

Tidsskriftet ''[[Der Spiegel]]'' gjenga forklaringen til en høytstående ungarsk [[avhopper]] om at Nagy var henrettet sammen med to journålister, Miklos Gimes og Jozsef Szilagyi, i kjelleren på det tidligere sommerslottet i Sinaia i Romania, skutt av en hemmelig ungarsk politikommando. Likvidasjonen fant sted 28. eller 29. januar 1957, rundt halvannet år før [[TASS]], det offisielle sovjetiske [[nyhetsbyrå]]et, kunngjorde det 17. juni 1958. Det ble sagt at Nagy og hans «sammensvorne» ble dømt til døden for motrevolusjonær aktivitet og høyforræderi. Tid og sted for henrettelsen var ikke nevnt; heller ikke ble det sagt noe om aktor, dommer og forsvarer. ''Spiegels'' informant fortalte at 22. november 1956 forlot Nagy og hans nærmeste medarbeidere, deriblant filosofen [[Georg Lukacs]], den jugoslaviske ambassaden i Budapest etter eget ønske, etter [[János Kádár|Kadar-regjeringens]] løfte om fritt leide. En buss skulle kjøre dem hjem. Enda den sovjet-vennlige statsministeren [[János Kádár]] hadde gitt [[Tito]] <u>skriftlig</u> løfte om at ingen i Nagys gruppe skulle stilles for retten, ble bussen stoppet av russiske soldater bare 300 meter fra ambassaden og kjørt til sovjet-hærens hovedkvarter. President Tito protesterte, mens Kádár forsikret ham at Nagy hadde reist til Romania etter eget ønske.  Ifølge ''Spiegel'' klarte CIA å spore Nagy og følget hans til Sinaia, men ikke lenger. Det var klart at siste uken i januar hadde de lavere funksjonærene i gruppen fått returnere til Ungarn. Nagy, Gimes og Szilagyi ble imidlertid hentet av en [[eksekusjonspelotong]] og skutt. På togreisen tilbake til Budapest 30. januar ble litt av drapsmennenes samtale overhørt. En stemme sa at «''Feri skalv på hånden, han ble nervøs da den gamle mannen så så strengt på ham. Det var derfor han slo av ham brillene. Men Imre Nagy imponerte meg.''» En annen hånet Szilagyi for å ha brutt sammen. På Keleti jernbanestasjon<ref>[https://www.seat61.com/stations/budapest-keleti.htm Keleti-stasjonen, Budapest]</ref> i Budapest ble morderne møtt av en oberst og hentet i to [[limousine]]r, der den første hadde nummerplaten A-127, kjent som tilhørende statsadvokatens kontor. Imre Nagy, som gikk inn for en «kommunisme med menneskelig ansikt» og hadde hatt mot til å stå i [[FN]] og åpent fordømme Sovjetunionens invasjon av Ungarn, kunne ikke vært dømt i en liksom-rettssak. Han måtte forsvinne.<ref>[https://www.cia.gov/readingroom/docs/CIA-RDP75-00149R000500400004-2.pdf ''How Imre Nagy died,''] [[CIA]]</ref> 

=== Gravsted og statue ===
Han ble begravd på et lukket område på den kommunale kirkegården, og graven først tilgjengelig etter 1989. Ved siden av graven står et monument med innskrifter på latin, ungarsk, tysk og engelsk. Den latinske innskriften lyder ''Vivos voco - mortuos plango - fulgara frango'' («Jeg roper til de levende. Jeg sørger over de døde. Jeg slår lyn tilbake», hentet fra diktet ''Das Lied von der Glocke'' («Klokkens sang») av den tyske poeten [[Friedrich Schiller]] utgitt i 1798).

I 1989 sørget den anti-kommunistiske aktivisten [[Viktor Orban]] for rehabilitering av Nagy, og hyllet hans innsats. Nagy fikk [[statsbegravelse]] med fulle militære æresbevisninger, og en statue av ham ble i 1996 oppstilt på Martyrplassen, hvor landets helter i kampen mot Sovjet minnes. Men i 2018 ble Nagy-statuen flyttet til Jaszai Mari-plassen og erstattet av statuer av ofrene for kommunistregimet i 1919, trolig som følge av Viktor Orbans pågående revisjon av ungarsk historie.<ref>[https://www.bbc.com/news/world-europe-46704111 ''Hungary removes statue of anti-Soviet hero Imre Nagy'' BBC, 28. desember 2018]</ref>