Redigerer Iduns Julekomedie (avsnitt)

== Historie ==
Kongsgaards Dramatisk-musikalske forening ble stiftet i 1886 av de tre gymnasiastene [[August Maurice Helberg]], [[Richard Eriksen]] og [[Hjalmar Pram]]. I løpet av den første sesongen ble det satt opp ikke mindre enn åtte enaktere, hvorav én var skrevet av Helberg selv. Blant skuespillerne denne første sesongen var [[Sigbjørn Obstfelder]], som var hjemme på juleferie fra studier i Oslo. Det var et meget aktivt år, der fokuset nok var mer på det kunstneriske og mindre på det økonomiske plan. Det endte med et dundrende underskudd som fungerende rektor [[Malte Langberg]] endte opp med å betale av egen lomme. Dermed ble det ingen flere oppsetninger på et par år.

I 1889 tok noen nye ildsjeler initiativ til å gjenreise teatervirksomheten ved skolen, denne gangen under Gymnasiesamfundet Iduns fane. Disse ildsjelene var Marius Norland, [[Nicolai Rygg]] og Kaspar Wignæs. De klarte å holde liv i teatret i fire år, før det igjen ble lagt ned. Det skulle gå ennå ni år før Julekomedien startet sin nær uavbrutte årlige tradisjon med teaterforestillinger i Sangsalen rundt juletider. I 1901 var det Sigurd Asserson (senere fiskeridirektør) som tok initiativ til å blåse liv i teatertradisjonen.

Stykkene som ble satt opp den første tiden i Julekomediens historie, var uten unntak komedier. Det var [[Farse (teater)|farser]] og [[Vaudeville|vaudeviller]]. Ofte var det de samme som ble satt opp igjen og igjen. [[Peder Lauritz Stavnem]], som selv hadde vært skuespiller og instruktør i sin egen gymnasietid i 1890–1892, begynte som lektor på Kongsgård i 1913. Han startet samtidig å instruere ''Julekomedien'', og instruerte hver eneste forestilling frem til 1931.

Ved Iduns Julekomedies 40-årsjubileum tilbød [[Leiv Isaksen]], som selv hadde vært aktiv i Julekomedien i 1915–1917, for komediestyret å skrive et skuespill i anledningen. Han møtte ingen stor entusiasme og bestemte seg for å ta saken i egne hender. Han skrev stykket ''Maktå på Stra'en'' i løpet av våren 1926. Deretter tok han kontakt med en rekke tidligere komedianter som hadde utmerket seg som skuespillere, og startet innstudering av stykket med seg selv som instruktør høsten 1926. I løpet av prøveperioden ble Isaksen syk, og to uker før premieren måtte han overlate instruksjonen til [[Gunnar Salvesen]]. Premieren ble holdt 7. januar 1927, men Isaksen var fortsatt for syk til å overvære den. Dagen etter døde Leiv Isaksen. ''Maktå på Stra'en'' ble en braksuksess og er det mest spilte teaterstykket i Stavangers historie, og blir fortsatt satt opp av [[Rogaland Teater]] og amatørteatre i Stavanger med jevne mellomom.

Ikke før i 1930-årene, etter Peder Lauritz Stavnems avgang, begynte man så vidt å prøve seg på helaftens forestillinger, og i 1939 satte Iduns Julekomedie opp sin første revy: ''For første gang''. Revyen ble satt opp i Stavangers tomme teaterbygning, og ble en stor suksess. Blant de medvirkende var Jon Laberg, [[Gunnar Eide]], [[Egil Endresen]] og [[Alf Aadnøy]]. Dette ga startskuddet for en lang tradisjon med revyer under krigen i Stavanger, og som kulminerte med opprettelsen av Stavanger Teater i 1945, med Gunnar Eide som teatersjef.

Iduns Julekomedie fortsatte etter krigen å sette opp helaftens forestillinger, men med unntak av noen spede forsøk på å sette opp samfunnskritiske stykker i begynnelsen av 1970-årene, var det for det meste lettbente komedier som sto på plakaten. Denne tendensen ble dramatisk endret i begynnelsen av 1990-årene. De nye stykkene hadde karakter av samfunnskritikk<ref name=":0" />, det var ofte stykker med mindre krav til scenografi, og minnet mer om stykker som ble satt opp på uavhengige teaterscener og intimscener rundt om i verden.