Redigerer Ibn al-Nadim (avsnitt)

== Liv og virke ==
Svært lite er egentlig kjent om hans liv. Han var en bokhandler, en [[Kalligrafi|kalligraf]] som kopierte manuskripter for salg, akkurat som hans far tidligere hadde vært. Han bodde i [[Bagdad]], og i noen tilfeller har han nevnt et opphold i [[Mosul]]. 

I 988 e.Kr., året boka hans ble samlet sammen, rapporterer han at han var i [[Konstantinopel]] (Dar al-Rum). Blant sine lærere nevner han al-Sirafi (død 978-9), 'Ali b. Harun b. al-Munazhzhim (død 963) and filosofen Abu Sulayman al-Mantiqi. Han tilhørte kretsen til en sønn av 'Ali b. 'Isa «den gode visir» av Banu al-Jarrah, som han berømte for sin dyptgående kunnskap om grekernes, persernes og indernes logikk og vitenskap. Ibn al-Nadim møtte også den kristne filosofen Ibn al-Khammar i sitt hus. Med disse mennene, hvorav ingen var ortodokse [[sunnimuslim]]er, delte han en beundring for filosofi og særlig for [[Aristoteles]], og den [[Oldtidens Hellas|greske]] og [[Hinduismen|hinduistiske]] vitenskapen i [[antikken]] ([[Islam|før-islamsk tid]]). 

=== ''Kitāb al-Fihrist'' ===
Hans store bok, ''Kitāb al-Fihrist'', gir rikelig med kunnskap om før-islamsk Persia og dets litteratur i den klassiske islamske sivilisasjonen, men dessverre er kun et veldig lite utvalg av de mange [[Persisk litteratur|persiske bøkene]] til Ibn al-Nadim bevart. Ifølge bokas korte forord er den ment å være en indeks over alle bøker skrevet på [[arabisk]], enten av persere, arabere eller andre. Det fantes allerede bøker (''tabaqat'') som tok for seg poetenes biografier. ''Kitāb al-Fihrist'' ble utgitt i år 938; den finnes i to manuskriptutgaver, den mer fullstendige utgaven inneholder ti «diskurser» (''maqalat''). De første seks av dem er detaljerte bibliografier av bøker om islamsk emner:
* de hellige skriftene til [[muslim]]er, [[jøder]] og [[kristne]], med vekt på [[Koranen]] og [[hadith]]
* verk om grammatikk og filologi
* [[Historie]], biografi, slektsforskning og lignende 
* [[Islamsk poesi|poesi]]
* dialektisk [[Islamsk teologi|teologi]] (''[[kalam]]'')
* [[Sharia|lover]] (''[[fiqh]]'') og hadith
De fire siste diskursene tar for seg sekulære emner:
* [[Tidlig islamsk filosofi|filosofi]] og 
* [[Islamsk vitenskap|vitenskap]]
* tegnforklaringer, fabler, magi, besvergelse etc. 
* doktriner (''maqalat'') i andre religioner ([[manikeisme]], [[hinduisme]], [[buddhisme]] og [[kristendom]]) 
* [[Alkymi]]

Han oppga kun titlene på de bøkene som han selv hadde sett, eller hvis eksistens var garantert av en troverdig person.