Redigerer Hysni Kapo (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Kapo gikk [[handelsskole]] i [[Vlorë]], hvor han senere ble bokfører og arbeidet som pleier for [[psykisk utviklingshemmede]] ved det offentlige sykehuset.<ref name="Pearson">{{Kilde bok|forfatter=Pearson, Owen|år=2006|tittel=Albania in the Twentieth Century: A History|bind=3|forlag=I.B. Tauris|utgivelsessted=London|isbn=1-84511-105-2|språk=engelsk}}</ref> I 1945 giftet han seg med [[Vito Kapo|Vito Kondi]], som også ble en ledende kommunistisk politiker.<ref name="Zanga">{{Kilde bok|forfatter=Zanga, Louis|tittel=Südosteuropa-Handbuch|bind=7|forlag=Vandenhoeck & Ruprecht|utgivelsessted=Göttingen|år=1993|isbn=3-525-36207-2|side=772|språk=engelsk}}</ref>

===Motstandskamp og politisk virke===
Under den [[andre verdenskrig]] var han med på å danne [[Arbeidets parti]] i 1941, og ble partisekretær for partiets avdelinger i Vlorë. Samme år dannet han en væpnet motstandsgruppe mot den [[Italia|italienske]] okkupasjonsmakten. Kapo spilte etterhvert en sentral rolle i den albanske motstandsbevegelsen, og ble medlem av sentralkomiteen i Arbeidets parti i 1943. I 1945 var han medlem av spesialdomstolene som dømte [[krigsforbryter]]e og såkalte [[folkefiende]]r.<ref name="Pearson" /><ref name="Zanga" />

Kapo var Albanias ambassadør i [[Beograd]] 1945–1946, medlem av [[politbyrå]]et i Arbeidets parti fra 1946, sekretær for partiets sentralkomité fra 1956 samt regjeringsmedlem i flere omganger, blant annet som utenriksminister, visestatsminister og jordbruksminister.

Spenningen mellom Tirana og Moskva fant sted i tiden han var utenriksminister. Da Kapo deltok i 1960 i det internasjonale møtet for kommunistiske partier, i stedet for [[Enver Hoxha]] og [[Mehmet Shehu]], reflekterte dette de økende spenningene mellom Albania og Sovjetunionen. Kapo ble betraktet som det tredje høyeste rangerte kommunistleder i partiet på denne tiden, etter Hoxha og Shehu.<ref>{{cite book |last=Vickers |first=Miranda |date=2014 |title=The Albanians: A Modern History |location=London |publisher=I.B. Tauris |page=177 |isbn=978-1-78076-695-9}}</ref>

Han døde på et sykehus i Paris i 1979, etter lengre tids sykdom.<ref name="Pearson" /><ref name="Zanga" />