Redigerer HyperCard (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[File:Apple Macintosh SE-30 computer (1989) clear background.png|thumb|SE/30 var en av Apples Macintosh-datamaskiner som var samtidige med HyperCard-applikasjonen<ref>Jeff Keyzer fra Austin, TX (7. januar 2011): [https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Apple_Macintosh_SE-30_(1989).jpg Apple Macintosh SE/30]</ref>]]
HyperCard har blitt beskrevet som et «byggesett for programmer», og er basert på konseptet med en «stabel» av virtuelle «kort».<ref name="Wired">Kahney, Leander (14. august 2002): [https://web.archive.org/web/20100206164413/http://www.wired.com/gadgets/mac/commentary/cultofmac/2002/08/54365 «HyperCard Forgotten, but Not Gone»], ''Wired''. Arkivert fra [https://www.wired.com/gadgets/mac/commentary/cultofmac/2002/08/54365 originalen] den 6. februar 2010</ref> Det integrerte et programutviklermiljø med direkte kjørbar kode, det vil si at det var ikke nødvendig å kompilere koden til en kjørbar fil – programmet var automatisk kjørbar i utgangspunktet, noe som gjorde det enkelt og raskt for alle brukere å lage programmer. De redskaper som var nødvendige for å skrive et program, hovedsakelig å skape og tilpasse skjermobjekter som knapper, felter og menyer, var en del av og innpakket med muligheten til legge til programmerte funksjoner til disse objektene. Når man formgir og skriver et program kunne man fullføre på strukturen og hva som blir utført innenfor et enkelt veldefinert område. At den enkelte bruker kunne personlig formgi og skrive et eget program som var unikt tilpasset ens egne behov revolusjonerte hele konseptet for hva programvare var. Istedenfor å forsøke tvinge en bestemt oppgave inn i et regneark i [[Excel]] kunne en tilpasset løsning bli forfattet, modifisert og oppdatert ved behov, uten kompromisser i funksjonene, og med et særegent brukegrensesnitt, på svært kort tid i forhold til tradisjonelle programmeringsverktøy. «Programmering for alle oss andre» var et slagord for programmet, det betydde at alle kunne programmere, ikke kun profesjonelle programmere.

HyperCard var basert på konseptet med en «stacks» («bunke») virtuelle «kort». Hvert kort kunne holde på data, akkurat som de ville i rolodeks. Systemet som skapte selve designet og formgivningen av de enkelte kortene var tilsvarende til andre såkalte raske programmeringsmiljøer som eksempelvis [[Borland Delphi]] eller [[Visual Basic]]. En spesiell «hjemme»-kort, forgjengeren til hjemmesiden (den første siden) på et nettsted på [[internett]], var tilgjengelig som det som startet programmet eller ev. flere programmer, oppbevaringssted for delte skripter (tekstkode som kjørte instrukser) og et sted for å sette bestemte preferanser.

HyperCard var ikke et databasesystem i seg selv. Layouten for hvert kort kunne være unikt. Et eget bakgrunnslag inneholdt elementer som kunne deles av alle kortene i bunke eller av alle kort som var gruppert med e bestemt bakgrunn. Bakgrunner kunne omfatte bilde (det var faktisk den opprinnelige hensikten, «bakgrunnsbilde»), i tillegg til objekter som også var tilgjengelig for hvert kort som knapper; statisk tekst; redigerbar tekstfelt; og andre vanlige elementer for et grensesnitt. Hvert kort kunne da inneholde forskjellig data i tekst- eller bildefelt, akkurat som i en database.

Eksempelvis kunne en adressebok gjort i HyperCard bli bygget ved å legge til bakgrunnen noen få tekstfelt som hold på navn og adresse. Straks det var fullført kunne brukeren legge til nye kort og således bygge ut sin adressebok. Bakgrunnen kunne bli endret når som helst, noe som gjorde endringer enkelt. Grunnleggende styringer som å søke, legge til, eller slette var bygget inn, noe som gjorde det mulig å lage enkle databaseprogrammer for alle som hadde en Macintosh-datamaskin.

[[Paradigme]]t med rolodeks forhindret ikke å skape forskjellige typer programmer. Egenhendig funksjonalitet kunne bli programmert inn i et enkelt kort, noe som kunne få det til å ligne på tradisjonelle programmer. Tilleggskort kunne bli lenket til, og menyene kunne bli endret, noe som tillot den kreative til å skape programmer som tilsynelatende kunne se profesjonelle ut.

HyperCards commando <code>find</code> kunne raskt navigere til kort som inneholdt tekst ved hjelp av en patentert ''hintBits''-[[algoritme]]. Denne kunne bli gjort mer selektiv ved endringer som <code>find "Bob" in card field "hello"</code> (finn «Bob» i kortfeltet «hallo»). Tilsvarende hadde det en kommando SORT som tillot å evaluere hele uttrykk for å bestemme sorteringsrekkefølgen.