Redigerer Hybrid (avsnitt)

== Egenskaper hos hybrider ==
Hybrider er som regel mindre levedyktige og/eller fruktbare enn foreldreartene. En generell forklaring på dette mønsteret er at genene i de to artene har forandret seg såpass mye i forhold til det felles opphavet at mange av dem ikke lenger er kompatible med hverandre. Både [[muldyr]] og [[mulesel]], som er F<sub>1</sub> hybrider (av [[engelsk språk|eng.]] ''first filial generation'') mellom [[esel|esler]] og [[hest]]er, men med motsatt mor og far, er kjente eksempler på sterile hybrider. Slik hybrid sterilitet er en av mekanismene som kan hindre genflyt mellom arter og som dermed holder dem atskilt. Sterilitet kan ofte skyldes at foreldreartene har ulikt antall [[kromosom]]er. For eksempel har eselet 62 kromosomer mens hesten har 64. Muldyr og mulesel får dermed 63 kromosomer og kan ikke produsere levedyktige kjønnsceller på grunn av at den nødvendige paringen og segregeringen av kromosomer under [[meiose]]n ødelegges. Hos mange planter og dyr er det imidlertid andre mekanismer enn hybrid sterilitet som holder artene genetisk atskilt, slik som forskjeller i parings- eller blomstringstidspunkt eller ulik kurtiseatferd.

Hos arter med kjønnskromosomer er det et generelt mønster at hybrider av kjønnet med ulike kjønnskromosomer (XY) har lavere [[fitness]], altså lavere overlevelse eller fertilitet, enn kjønnet med like kjønnskromosomer (XX). Hos pattedyr er det altså typisk hannhybrider som lider mest, mens hos fugler, som har motsatt kjønnskromosonsystem (hunnen har ulike kjønnskromosomer ZW, mens hannene har like ZZ), er det hunnhybridene som i størst grad lider. Dette fenomenet kalles [[Haldanes regel]], etter en publikasjon av [[J. B. S. Haldane]]. Fenomenet ser ut til å skyldes at recessive gener på X hhv. Z-kromosomene ikke er kompatible med den andre artens gener.<ref name="Turelli & Orr (2000)"/> Slike gener kommer til uttrykk i kjønnet med ulike kjønnskromosomer siden de bare har ett X(Z)-kromosom, men overstyres av dominante gener i kjønnet med like kjønnskromosomer (XX og ZZ) som dermed klarer seg bedre.

Hos planter er det vanligere at hybrider mellom ulike arter er fertile og levedyktige enn hos dyr.<ref name="Rieseberg (1997)"/> I noen tilfeller kan også hybriden være større og sterkere enn sine foreldrearter, et fenomen som kalles ''hybrid vigour'' på engelsk. Mekanismene bak er ikke fullt ut forstått. Denne effekten brukes ofte i landbruket for å få fram planter med større avlinger. Et økonomisk viktig eksempel er hybrid [[mais]] som gir betydelig større avlinger enn rene varianter.<ref name="Smith (2004)"/>