Redigerer Hval kirke (avsnitt)

== Kirkestedet ==
Hval kirke bærer navn etter [[matrikkelgård]]en Hval ([[gårdsnummer|gnr]]. 275 i Ringerike, tidl. [[matrikkel|matr.nr.]] 4), omkring 1,5 km nord for den nåværende kirken. På Hval skal det ha stått ei gammel kirke,<ref name="Borgen (2000)"/> trolig ei lita [[stavkirke]] fra [[middelalderen]], men det er få spor etter den. En gammel dørring av smijern, prydet med dragehoder, skal fortsatt finnes på Hval og kan tenkes en gang i tiden å ha prydet stavkirkedøra.<ref name="Borgen (2000)"/> «Gamle Hval kirke» omtales såvidt i [[sorenskriver]] (i [[Ringerike og Hallingdal tingrett|Ringerike og Hallingdal]]) [[Christian Michelsen Palludan|Christian Palludan]]s beretning av [[1744]],<ref name="Hegna (1957)"/> men stavkirken må åpenbart alt ha vært borte da, for i [[1740]] skriver [[fogd]]en i [[Ringerike og Hallingdal fogderi|Ringerike og Hallingdal]] følgende:<ref name="Hegna (1957)"/>

{{sitat|''Oppe paa det flade av Haugen siges en Kirke at have staaet hvor han endu ser Tomtestedet og paa gaarden sees endu den Ring som have siddet i Kirkedøren og er en skjøn klingende Malm ligesom de Ringe, der endu findes paa gamle Kirkedøre. I de smaa Houger er det troligt har været Begravelses steder, og er der rimligt, at i førstningen, de begynde at begraves i Kirkegaarder, have de gjort deres Graver runde efter den forrige Maade.''|– fogd [[Ivar Madsen Wiel]], 1740}}

Det gamle kirkestedet kalles i dag Hvalshaugen og omfatter også en flere gravhauger fra [[jernalder]]en.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Stavkirken på Hval må ha vært anneks under [[Norderhov kirke]], som på den tiden var sognekirke for befolkningen Ytre Ådal. I tiden uten egen kirke må folk i der derfor ha reist den lange veien sør til Norderhov for å gå i kirken. Av prestens manntall for [[1664]] kan man se at det kun var 47 eller 48 gårdsbruk i hele Ådal, hvorav 72 voksne menn nevnes. Selv om manntallet ikke var nøyaktig, var befolkningen altså svært sparsom i dalen på denne tiden. Man må derfor gå ut ifra at det ikke var befolkningsgrunnlag stort nok til å ha ei egen kirke i Ytre Ådal, siden de fleste gårdene på den tiden nok lå på motsatt side av [[Ådalselva]]. Fra [[Bergsund]] og nordover var dessuten [[Viker kirke]] sognekirke i dalen. Avfolkningen skyldes trolig [[svartedauden]] i [[1349]]–[[1350]]. Det er imidlertid usikkert om stavkirken på Hval ble stående tom etter denne hendelsen eller om det var omveltningene under [[reformasjonen]] i [[1536]] som førte til at den endelig ble forlatt. Utover på siste halvdel av [[1700-tallet]] og første halvdel av [[1800-tallet]] voks imidlertid befolkningen i Ytre Ådal. Dette førte etter hvert til planer om å føre opp ei ny kirke i bygda.

Da Ådal ble eget prestegjeld ved [[kongelig resolusjon]] av [[2. februar]] [[1857]] ble Viker kirke sognekirke,<ref name="Gjerdi (1973)"/> siden Ytre Ådal ikke opprinnelig inngikk i prestegjeldet. Ved kongelig resolusjon av [[25. juli]] [[1860]] ble imidlertid Ytre Ådal anneks lagt til Ådal prestegjeld,<ref name="Gjerdi (1973)"/> der altså Viker kirke var sognekirke. Nye Hval kirke ble reist på Hasalhaugen,<ref name="Gjerdi (1973)"/> mellom gårdene Hval og Hallingby, og innviet 1. oktober 1862.<ref name="Gjerdi (1973)"/> Det hevdes at Hasalhaugen skal ha vært et gammelt kirkested, men man vet ikke mer om dette enn hva sagnet hentyder. Sagnet åpner imidlertid for at det kan ha stått enda ei stavkirke i denne delen av bygda. Nye Hval kirke overtok i 1864 som sognekirke i Ådal prestegjeld, og det var den fram til prestegjeldene ble faset ut fra 2004.

Under 100-årsjubileet den 23. september i 1962 uttalte biskopen følgende om kirken: {{sitat|''Måtte vi stelle slik med vårt eget liv som ådølingene med Hval kirke.''|– biskop [[Dagfinn Hauge]], 1962<ref name="Gjerdi (1973)"/>}}