Redigerer Huseierne (avsnitt)

== Historie ==
=== De første årene ===
Forløperen til dagens forbund ble startet i [[1894]] under navnet Gårdeierforeningen av 1894. Foreningen hadde 33 medlemmer, og årskontingenten var på kr 2. I 1898 ble navnet endret til [[Kristiania]] gårdeierforening. Foreningen opprettet et «assistancekontor», hvor gårdeierne kunne henvende seg for råd og hjelp til drift og forvaltning av sine utleiebygg. Foreningen startet egen [[bank]]virksomhet, da bankene trakk sine [[lån]] til gårdeierne i årene etter krakket i 1899.

Den første formålsbestemmelsen vedrørende interessepolitikk i forhold til kommunen og andre offentlige myndigheter kom i 1903. Fra da av skulle foreningen «have oppmerksomheten henvendt på alle kommunale foranstaltninger der vedrører gård og grunneiernes interesser».

Kristiania Gaardeierforening tok i 1912 initiativ til å stifte en landsdekkende organisasjon, Norges huseieres Landsforbund, som året etter ble kalt Norges Huseierforbund.

Frem til [[første verdenskrig]] var det særlig skattespørsmål og offentlige reguleringer som opptok forbundet. Etter utbruddet av første verdenskrig ble det innført husleieregulering i 1915. Dette ble en sak forbundet kjempet mot i alle år frem til den ble vedtatt avviklet i 1999.

I [[mellomkrigstiden]] engasjerte foreningen seg også i flere miljø- og sanitærspørsmål, for eksempel problemer med [[rotte]]r, [[veggdyr]], [[hussopp]], og [[avfall]]shåndtering. Forbundet iverksatte også mer [[estetikk|estetiske]] kampanjer som skulle gjøre byen vakrere.

=== Etter andre verdenskrig ===
Årene etter [[andre verdenskrig]] var preget av gjenoppbygging og streng regulering fra myndighetene. Foreningen bidro til gjenoppbyggelsesprosessen gjennom deltakelse i ulke nemnder, utvalg og komiteer (som det var mange av på denne tiden).

Samtidig fortsatte foreningen arbeidet mot husleieregulering, eiendomsskatt og strengere reguleringer på bolig- og eiendomsmarkedet. Foreningen fremsatte krav om at kommunale avgifter måtte samsvare med det tilbudet kommunen ga.

=== Delingen av forbundet ===
I 1987 meldte Oslo-foreningen seg ut av [[Norges Huseierforbund]], og tok to år senere initiativ til å starte et nytt forbund som ble kalt ''Huseiernes Landsforbund''. Det nye forbundet ble organisert med distriktsforeninger over hele landet, og hadde sitt hovedkontor i Oslo.

=== Fra midten av åttitallet ===
[[Peter Batta]] ble forbundets [[daglig leder|daglige leder]] fra 1987. I årene som fulgte hadde forbundet en stor medlemsvekst, blant annet som følge av at HL profilerte sine saker i media, og samarbeidsavtaler som ga medlemmene rabatter på ulike produkter knyttet til bolig og eiendom. Medlemsmassen består i stadig større grad av private boligeiere. På midten av 1980-tallet ble det dannet en egen avdeling for eiendomsselskaper i Huseiernes Landsforbund. Batta gikk av som forbundets generalsekretær i [[2017]], og Morten Andreas Meyer overtok.

=== Huseiernes Landsforbund i dag ===
Forbundet er fremdeles engasjert i bolig- og eiendomseieres rettigheter. Det kanskje største engasjementet er kampen mot [[eiendomsskatt]]. På midten av [[1990-tallet]] arbeidet Huseiernes Landsforbund for at eiendomsskatten i Oslo skulle bli fjernet, og at den nye husleieloven fra [[2000]] skulle fjerne husleiereguleringene, og gi en tilnærmet fri avtalerett i næringsleieforhold. I lokalvalgene 2007 var forbundet igjen aktivt over hele landet i arbeidet mot eiendomsskatten. I den senere tid er miljø- og energispørsmål blitt en stadig større del av Huseiernes dagsorden. Forbundet har blant annet stiftet et eget miljøutvalg.

I 2020 endret forbundet navn til «Huseierne».