Redigerer Hurritter (avsnitt)

== Språk ==
{{Mesopotamia}}
* Se hovedartikkel, [[Hurrittisk|hurrittisk språk]]

Hurrittene snakket et [[Ergativspråk|ergativt]]-[[agglutinerende språk]], konvensjonelt kalt for hurrittisk (ubeslektet med de [[semittisk]]e nabospråkene eller [[indoeuropeisk]]e språk), som kan ha vært [[Isolerte språk|et isolert språk]]. [[Jernalderen]]s [[urartisk]]e språk er nært beslektet til eller en direkte etterkommer av hurrittisk. Flere kjente russiske lingvister, som blant annet [[Sergej Starostin]] og [[Vyacheslav Vsevolodovich Ivanov|Vyacheslav Ivanov]], har hevdet at hurrittisk og hattisk var beslektet med [[Dagestanske språk|nordøstkaukasiske språk]].<ref>Jaimoukha, Amjad (2004): [http://books.google.no/books/about/The_Chechens.html?id=O56A3HB4jo4C&redir_esc=y ''The Chechens: A Handbook''], Taylor & Francis</ref>

Fra 2000-tallet f.Kr. og ut til slutten av 1700-tallet f.Kr. kontrollerte [[Assyria]] koloniene i [[Anatolia]], og hurrittene, som hattierne, begynte å bruke assyrisk [[akkadisk]] [[kileskrift]] som deres eget skriftspråk fra 2000 f.Kr. Tekster i hurrittisk språk har blitt funnet ved [[Hattusa]], [[Ugarit]], foruten også et av de lengste [[amarnabrevene]]. Det ble skrevet av kong [[Tushratta]] av [[Mitanni]] til farao [[Amenhotep III]]. Det var den eneste lange teksten som var kjent inntil en litteratursamling av hurrittiske tekster med hettittisk oversettelse ble oppdaget i [[Hattusa]] i [[1983]].