Redigerer Hunn (avsnitt)

== Zoologi == 
For visse dyr finnes særskilte betegnelser for hunnene, for eksempel tispe (hund), merr (hest), ku (storfe), høne (hønsefugl) og sugge (gris). 
Hos [[pattedyr]] og [[krypdyr]] skiller hunnene seg fra hannene ved at de har to XX-[[kromosom]]er, til forskjell fra hannenes XY.
Hos [[fugl]]er og [[amfibie]]r er forholdet omvendt, og hannene har XX og hunnene XY-kromosomer. For å redusere forvirringen, bruker man benevnelsene ZZ hos hanner og ZW om hunner blant disse dyrene.

Hos visse grupper av insekter, som [[gresshoppe]]r og [[kakerlakk]]er, finnes bare en type kjønnskromosom. Hos disse bestemmes kjønnet i stedet av om individet har ett eller to av kromosomene. XX er en hunn og X alene, eller X0 er en hann.

De fleste arter av [[bier]] og [[maur]] har ikke kjønnskromosomer i det hele tatt. Det som bestemmer kjønnet er om egget er befruktet eller ikke. Et befruktet egg gir opphav til et [[diploid]] individ med 32 kromosomer, som blir en hun. Et ubefruktet egg utvikler seg til et [[haploid]] individ med 16 kromosomer og blir en han.

Blant frøplanter snakker man om han- og hunplanter hos visse arter, såkalte [[tvebo]]-planter. Hunnplanten er da den som har [[fruktemne]] der frøemnet/-ene dannes. Visse arter, f.eks. [[Roseslekta|roser]] har i stedet særskilte han- og hunblomster på samme planten og er såkalte [[enbo]]-planter.

Hos mange dyr, spesielt hos [[fugl]]er og [[fisk]]er har hunnene en mer diskret fargetegning enn hannen og færre såkalte [[Sekundær kjønnskarakter|sekundære kjønnskarakterer]]. Hos mange arter kommer dette av at hunnen har det største ansvaret for bo og avkom og de har derfor utviklet former for kamuflasje. En annen viktig årsak er at hannen med sine sekundære kjønnstegn kan vise at han er sunn og sterk, har gode gener og dermed blir en bra far.

Det finnes også flere arter innen ulike dyregrupper der hunnen er den som skal imponere hannen med sine sekundære kjønnskarakterer og hannen har derfor et mer diskret ytre. 

Hos de fleste pattedyr er hunnen mindre enn hannen. Hos fisker og insekter er hunnen normalt størst. Hos visse fiskearter kan hunnen være mer enn 100 ganger større enn hannen.