Redigerer Hungersnød (avsnitt)

==Verdens matvaresituasjon==
Hungersnød rammer i dag land omkring [[Sahara]] i [[Afrika]] hardest, men utarming av jordbruket, sløsing med [[grunnvann]], kriger, konflikter og økonomiske kriser gjør hungersnød til et verdensproblem med millioner av ofre.<ref>[http://www.csmonitor.com/2007/0724/p01s01-wogi.html Rising food prices curb aid to global poor]</ref> 
Hungersnød forårsaker utbredt feilernæring og [[fattigdom]]; hungersnøden i Etiopia på 1980-tallet hadde en skremmende dødsstatistikk,<ref>[https://www.worldvision.org/disaster-relief-news-stories/1980s-ethiopia-famine-facts Hungersnød i Etiopia på 1980-tallet]</ref> selv om asiatiske hungersnøder på 1900-tallet også har gitt stygge dødsstatistikker. Moderne afrikansk hungersnød karakteriseres av sykdom og feilernæring med høy barnedødelighet. Nødhjelp som [[vaksine]]ring, forbedret medisinsk [[infrastruktur]] og utdeling av matrasjoner, har avhjulpet akutte problemer, mens de økonomiske konsekvensene ikke er overvunnet. Humanitære kriser skyldes også [[borgerkrig]], [[flyktning]]estrømmer og voldsepisoder rundt statssammenbrudd som utløser sultkatastrofer.

Tross gjentatte uttalelser fra verdens ledere om å bekjempe hungersnød, forblir dette en kronisk trussel i store deler av Afrika og Asia. I juli 2005 ''Famine Early Warning Systems Network'' betegnet [[Niger]] med kriseområde, i tillegg til [[Tsjad]], [[Etiopia]], [[Sør-Sudan]], [[Somalia]] og [[Zimbabwe]]. I januar 2006 advarte FNs ''[[Food and Agriculture Organization]]'' om at 11 millioner mennesker i Somalia, [[Kenya]], [[Djibouti]] og Etiopia stod i fare for å sulte etter tørkeperioder og militære konflikter.<ref>[http://www.fao.org/newsroom/en/news/2006/1000206/index.html] {{Wayback|url=http://www.fao.org/newsroom/en/news/2006/1000206/index.html |date=20110524023730 }} Varslet sultkatastrofe på [[Afrikas horn]], 2006</ref> I 2006 var Afrikas mest alvorlige humanitære krisene i [[Sudan]]s region [[Darfur]].

Noen setter sin lit til at det [[grønne skiftet]] kan løse problemene fra 1970- og 1980-tallet. Den grønne revolusjonene begynte på 1900-tallet med [[hybrid]]er fra høyproduktivt åkerland. Mellom 1950 og 1984 ble det globale jordbruket revolusjonert, og verdens kornproduksjon økte med 250&nbsp;%.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/in_depth/6496585.stm ''The limits of a Green Revolution?]</ref><ref>[http://casaubonsbook.blogspot.com/2007/01/how-much-did-green-revolution-matter-or.html ''How Much Did the Green Revolution Matter?]</ref> 
Noen kritiserer prosessen og hevdet at disse nye produktive åkrene krever mer kjemisk [[gjødsel]] og [[pesticider]], som kan skade miljøet. Men det representerte også en mulighet for utviklingsnasjoner som led av hungersnød. Disse produktive åkrene gjør det teknisk mulig å produsere mer mat for verdenssamfunnet. Tanken er at metoden kan gi bedre mattilgang. Andre påpeker [[etikk|etiske]] dilemmaer ved bruk av nyutviklet [[teknologi]], i tillegg til kultur- og klasseforskjeller. Videre er det indikasjoner på at regional matproduksjon har tapt i flere områder, etter innføring av intensivt landbruk som fører til synkende [[grunnvann]], overvanning og overforbruk av [[pesticider]] og andre landbrukskjemikalier.

Frances Moore Lappé, medstifter av ''[[Institute for Food and Development policy]]'' (''Food First'') hevdet i ''Diet for a Small Planet'' (1971) at [[vegetarianer|vegetarisk]] kosthold kan fø en større befolkning med de samme ressursene, sammenlignet med et kosthold basert på både vegetabilske og animalske kilder.<ref>[https://www.bonappetit.com/story/diet-for-a-small-planet-anniversary ''Diet for a Small Planet]</ref>

I undersøkelser av hvordan hungersnød kan unngås, har politiske økonomer observert at moderne hungersnød kan skyldes mislykket økonomisk politikk, politisk ønske om å utarme eller marginalisere visse deler av befolkningen, eller krigshandlinger. Amartya Sen mener at de liberale institusjoner som finnes i [[India]], med frie valg og en fri presse, har spilt en viktig rolle i å forhindre hungersnød i landet siden uavhengigheten. [[Alex de Waal]] har utviklet denne teorien til å fokusere på den politiske kontrakten mellom styrende og styrte, politikere og folket, som et hinder for hungersnød. Slike politiske kontrakter er sjeldne i [[Afrika]], der det er fare for at internasjonale hjelpeorganisasjoner underminerer slike kontrakter ved å frita afrikanske regjeringer for ansvaret for å forhindre sultkatastrofer.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*