Redigerer Hunere (avsnitt)

== Opprinnelse ==
Den [[frankrike|franske]] [[orientalisme|orientalist]]en [[Joseph de Guignes]] (1721–1800) hevdet i sitt verk ''Mémoire historique sur l'origine des Huns et des Turcs'' (1748) at hunerne var etterkommere av føderasjonen [[Xiongnu|Xiōngnú]] som nevnes i kinesiske historiske kilder. Han gjentok denne hypotesen i sitt 5-binds verk ''Histoire générale des Huns, des Mongoles, des Turcs et des autres Tartares occidentaux'' (1756–1758).<ref name="Thompson1996">Thompson, E. A. (1948): ''A History of Attila and the Huns''. Oxford University Press.</ref>

De Guignes la liten vekt på om hunerne i [[genetikk|genetisk]] forstand var etterkommere av Xiōngnú. Det han fokuserte på var avstamningen til politiske enheter.<ref name="MH1944">Maenchen-Helfen, Otto (1944-1945): ''The Legend of the Origin of the Huns''. 17. s. 244–251.</ref> I slutten av 1700-tallet og videre utover 1800-tallet ble hans hypotese videreutviklet i konteksten til [[Etnosentrisme|etnosentrisk]] og [[Nasjonalisme|nasjonalistisk]] forskning. I tidens løp ble hypotesen også modifisert for å støtte [[romantikken]]s [[nasjonalisme]] og [[turanisme]].<ref>Kulikowski, Michael (2005): ''Rome's Gothic Wars''. Cambridge University Press, s. 52-54</ref>

Xiōngnú ([[pinyin]], [[tradisjonell kinesisk]]: 匈奴) er uttalen på moderne [[Mandarin (språk)|mandarin]]; på [[kantonesisk]] uttales det «hung-no». Den [[middelalderkinesisk]]e uttalen er «hunnu». Likheten med gresk Οὖννοι (''Ounnoi'') og latin ''hunni'' er slående.<ref name="Coulston J.C. 1985"/>

Et bevis på at hunerne kom fra det geografiske området til Xiōngnú, var deres bruk av sammensatte [[rekurvbue]]r, ofte kalt «den huniske bue». Disse buene var asymmetriske i tverrsnitt, var mellom 145 og 155 cm lange, var dreid 4-9 ganger på grepet og i siyahene. Buene ble oppfunnet i det 3. eller 2. århundre f.Kr. av Xiōngnú; det eldste funnet av slike buer er fra [[Bajkalsjøen]].<ref name="Coulston J.C. 1985">Coulston J.C. (1985): «Roman Archery Equipment» i: M.C. Bishop (red.): ''The Production and Distribution of Roman Military Equipment: Proceedings of the Second Roman Military Equipment Seminar''. Oxford. BAR International Series; 275: 220-366</ref><ref>Reisinger, Michaela R. (2010). "New Evidence About Composite Bows and Their Arrows in Inner Asia". The Silk Road. 8: 42–62.</ref>

Xiōngnú var et asiatisk [[stepperike]] og et forbund av forskjellige etniske grupper i det som i dag er [[Mongolia]]. I året 318 f.Kr. angrep de føydalstaten [[Qin (stat)|Qin]] under [[de stridende staters tid]]. I det første århundre e.Kr. led de flere nederlag mot [[Han-dynastiet]]s Kina. Den nordlige greinen av Xiōngnú flyktet nordvestover, og deres etterkommere kan ha vandret vestover gjennom Asia inn til det østlige Europa. Imidlertid er det et historisk gap på 300 år mellom Xiōngnú og hunerne.<ref name="wright60">Wright, David Curtis (2011): ''The history of China'' (2. utg.). Santa Barbara: Greenwood. ISBN 978-0-313-37748-8. . s. 60</ref>

Den [[storbritannia|britiske]] forskeren [[Peter Heather]] (f. 1960) skriver: «Forfedrene til våre [europeiske] hunere [på 300-tallet] kunne enda ha vært en del av Xiongnu-forbundet [fra 100-tallet] uten å være de «virkelige» Xiongnu. Selv om vi må skape en form for forbindelse mellom hunerne fra 300-tallet og Xiongnu fra 100-tallet, har enormt mye vann rent under en enorm mengde bruer i de 300 årene med tapt historie.»<ref>Heather, Peter (2005): ''The Fall of the Roman Empire'', s. 149</ref>

En retning innenfor moderne forskning har isteden benyttet seg av [[etnogenese]] for å forklare hunernes opprinnelse.

Årsaken til at hunerne bevegde seg inn i Europa kan ha vært en ekspansjon av [[Rouran]]-forbundet, et forbund av nomadiske stammer fra den nordlige grensen av det indre Kina i som eksisterte fra 330 til 555 e.Kr., inkludert også [[Tatarer|tatarenes land]] som de overtok fra [[Xianbei]]-forbundet, et annen forbund av nomadiske stammer mellom 93 til 234 e.Kr. Det er antatt at denne vestlige spredningen av Rouran-forbundet i årenes løp presset hunerne inn i Europa.<ref>Bury, J. B. (1928): [http://www.thule-italia.net/sitoinglese/Bury,%20J.B.%20-%20The%20Invasion%20of%20Europe%20By%20the%20Barbarians%20(1928)%20&#91;EN&#93;{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}.pdf ''The Invasion of Europe by the Barbarians'']{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF)</ref>

Peter Heather har kalt hunerne for «den første gruppen av tyrkiske, i motsetningen til iranske, nomader som trengte seg inn i Europa<ref name="Heather1995">Heather, Peter (1995): «The Huns and the End of the Roman Empire in Western Europe» i: ''English Historical Review'', '''90''':&nbsp;4-41.</ref>, og flere forskere har konkludert med at de snakket et tyrkisk språk.

=== Etnogenese som forklaring ===
Samtidige skriftlige kilder har ikke gitt noen klar forståelse av hunernes opprinnelse. Det var som om hunerne «plutselig dukket opp», først nevnt under et angrep på [[alanere]], en [[iran]]sk folkegruppe som levde i nordlige [[Kaukasus]] og langs elven [[Don]]. Forskere tidlig på [[1900-tallet]] knyttet den plutselige og tilsynelatende ødeleggende hunerne som en plyndringsvandring fra de mer østlige delene av steppene, det vil si [[Sentral-Asia]]. Denne tolkningen har blitt formulert på skisseaktige og [[Hypotese|hypotetiske]] [[etymologi]]ske og [[Historie|historiske]] forbindelser. Senere teorier har sett på nomadeforbund, slik som hunerne, som opprettelse av flere [[kultur]]elle, [[Politikk|politiske]] og [[språk]]lige enheter som kunne oppløses like raskt som de ble opprettet,<ref>Khazhanov, N.M. (1994): ''Nomads and the Outside World''. kapittel 5. 2. utg. University of Wisconsin Press</ref><ref name="Pohl">Pohl, Walter (1999): ''Huns. Late Antiquity: a guide to the postclassical world'', red. Glen Warren Bowersock, Peter Robert Lamont Brown, Oleg Grabar. Harvard University Press. s.501-502</ref><ref>Christian, David (1998): [http://books.google.bg/books?id=t-SSqtsGaGwC&pg=PA227&lpg=PA227&dq=Iranian+tribes++origin+of+the+Huns&source=bl&ots=KmjD3n9O0T&sig=gzLZmOVXs5x3aoghoK1sWzbj0nI&hl=bg&ei=br8fSvGEAc2vsgaIj7G_Bg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=7 ''History of Russia, Central Asia, and Mongolia'']. Wiley-Blackwell. ISBN 0-631-20814-3</ref> medføring en prosess av [[etnogenese]], det vil si en prosess hvor en gruppe mennesker begynner å bli oppfattet eller begynner å oppfatte seg selv som en særskilt [[Etnisitet|etnisk]] gruppe. En gruppe krigerske, hestenomader kunne erobre eller bli sammen med andre krigergrupper over hele vestlige [[Eurasia]], og deretter utpresse [[tributt]] over et område som omfatter andre sosiale og etniske grupper, inkludert fastboende jordbruksfolk. I steppesamfunnet kunne en [[klan]] inngå nye allianser og inkludere andre klaner, opprette nye felles forfedre og slekter fra en tidlig heroisk leder. Således kan man ikke forvente å finne en klar opprinnelse. «Alt vi kan trygt si,» har Walter Pohl uttalt, «er at navnet hunere, i [[senantikken]] (300-tallet), beskrev framstående grupper av herskende steppekrigere.»<ref name="Pohl" /> Navnet hunere ble benyttet om grupper over et utstrakt og ofte midlertidige geografiske områder, referert til av adskilte kilder (inkludert indiske, persiske, kinesiske, tyrkiske, bysantinske, romerske).<ref name="Pohl" /><ref>Heather, Peter (1995): «The Huns and the End of the Roman Empire in Western Europe» i: ''English Historical Review'', '''90''', s. 4-41.</ref><ref name="MH1973">Maenchen-Helfen, Otto J., red. Max Knight (1973): [http://www.kroraina.com/huns/mh/mh_9.html ''The World of the Huns: Studies in Their History and Culture'']. Berkeley: University of California Press. ISBN 0-520-01596-7</ref> Selv etter at hunernes tid i Europa var over, fortsatte greske og latinske kronikører å benytte betegnelsen «hunere» i referanse til stammegrupper som de plasserte regionen ved [[Svartehavet]].

=== Den tradisjonelle Xiongnu-teorien ===
[[Fil:Hun üstök.jpg|thumb|Huniske gryteformer.{{byline|Lastet opp av Hirvenkürpa|29. juni 2010}}]]
Andre bevis er likheten i [[Gryte (kokekar)|gryter]] hose hunere og Xiongnu, som var gravlagt ved elvebreddene i både [[Ungarn]] og i [[Ordos (Indre Mongolia)|Ordos]] i [[Mongolia]].<ref>de la Vaissière, E. (2005): «Huns et Xiongnu» (på fransk) i: ''Central Asiatic Journal'', ''''49'''(1): 3-26</ref>

De gamle [[sogdisk]]e brevene fra 300-tallet nevner hunerne, mens kinesiske kilder skriver Xiongnu i forbindelsen av herjingen av [[Luoyang]].<ref>Érdy, Miklós (2000): [http://www.cess.muohio.edu/CESSpg_conf_abstracts2000.html#Erdy_Miklos ''The Xiongnu and the Huns: Three Archaeological Links''] {{Wayback|url=http://www.cess.muohio.edu/CESSpg_conf_abstracts2000.html#Erdy_Miklos |date=20111003215110 }}. Abstract of paper presented CESS 2000 Conference.</ref><ref>[http://depts.washington.edu/silkroad/texts/sogdlet.html Sogdian Ancient Letters]</ref>

Hunerne praktiserte kunstig kranieforvregning der [[spedbarn]]ets hode ble satt i klemme mellom to planker, så [[hodeskalle]]n ble flatere og lengre<Ref>Jones, Terry (2009): ''Barbarene''. s. 232</ref> men det finnes ingen bevis på en slik praksis blant Xiongnu.<ref name="MH1944" /> [[Ammianus Marcellinus|Ammianus]] og [[Jordanes]] nevner at hunerne som risset arr i ansiktet for å hindre senere [[skjegg]]vekst, mens kinesiske kilder har nedtegnet at general [[Ran Min]] ledet en militært hærtokt mot en fraksjon av Xiongnu-forbundet som ble kalt for [[Jie (folk)|jiefolket]] ved [[Changde|Ye]] i år 349, og disse ble beskrevet som menn med full skjeggvekst.

Et særskilt avsnitt i den kinesiske boken ''[[Weishu]]'' er ofte sitert som det endelige bevis for å identifisere hunerne som Xiongnu.<ref name="MH1944" /> Det synes å fortelle at Xiongnu beseiret ([[Sogdia|Su-Te 粟特]]) på omtrent samme tid som det er nedtegnet i vestlige kilder. Denne teorien var hengslet på identiteten av Su-Te som Yan-Cai (奄蔡), som hevdet i ''Weishu''. Tilsvarende avsnitt er også funnet i ''Bei-Shi'' og ''Zhou-Shu''. Kritisk analyse av disse kinesiske tekstene avdekket at bestemte kapitler i ''Weishu'' ble kopiert fra ''Bei-Xi'' av redaktører under [[Song-dynastiet]], inkludert kapittelet om Xiongnu. Forfatteren av ''Bei-Shi'' har samlet sin tekst ved å gjøre utvalg fra tidligere kilder, blant andre ''Zhou-Shu''. Sistnevnte kilde nevner ikke Xiongnu i det nevnte kapittelet, og i tillegg behandler boken ''[[Hou Hanshu]]'' Su-Te og Yan-Cai som adskilte nasjoner. Endelig er Su-Te positivt identifisert som Sogdiana, og Yan-Cai som [[heftalittene]].<ref>Jordanes: [http://www.acs.ucalgary.ca/~vandersp/Courses/texts/jordgeti.html ''The origins and deeds of the Goths''] {{Wayback|url=http://www.acs.ucalgary.ca/~vandersp/Courses/texts/jordgeti.html |date=20060424044148 }}. Oversatt til engelsk av Charles C. Mierow. XXIV: 121-122</ref> Ammianus rapporterte at de kom fra nord, i nærheten av det «isfrosne hav», noe som antyder [[Finsk-ugriske språk|finsk-ugriske røtter]].<ref>Heather, Peter (1996): ''The Goths''. Blackwell. Series: Peoples of Europe.</ref>