Redigerer Humanitær folkerett (avsnitt)

== Proporsjonalitet ==
{{se også|Krigens regler}}
Prinsippet om proporsjonalitet, en ''jus in bello'' norm i [[krigens regler]],<ref name=":0">Else, R. C. (2010). Proportionality in the Law of Armed Conflict: The Proper Unit of Analysis for Military Operations. ''U. St. Thomas JL & Pub. Pol'y,'' 5, 195.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Legalitet og legitimitet: Responsibility to protect i teori og praksis|publikasjon=Internasjonal Politikk|doi=10.18261/ISSN1891-1757-2014-01-06|url=https://www.idunn.no/ip/2014/01/legalitet_og_legitimitet_responsibility_to_protect_i_teori|dato=2014-04-09|fornavn=Joachim|etternavn=Nahem|etternavn2=Egeland|fornavn2=Kjølv|serie=01|sider=102–112|issn=1891-1757|besøksdato=2023-12-03}}</ref><ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=Proportionality and Force in International Law|publikasjon=American Journal of International Law|doi=10.2307/2203645|url=https://www.cambridge.org/core/journals/american-journal-of-international-law/article/abs/proportionality-and-force-in-international-law/2467804012E9FC8B3485D0732EB87001|dato=1993|fornavn=Judith Gail|etternavn=Gardam|serie=|språk=en|bind=87|hefte=3|sider=391–413|issn=0002-9300|besøksdato=2023-12-04|sitat=Proportionality is a fundamental component of the law on the use of force and the law of armed conflict—the ''jus ad bellum'' and the ''jus in bello''. In the former, it refers to a belligerent’s response to a grievance and, in the latter, to the balance to be struck between the achievement of a military goal and the cost in terms of lives.}}</ref> innebærer at skader (på ikke-stridende personer og sivile installasjoner) forårsaket av militære angrep skal stå i forhold til (engelsk: ''not be excessive in relation to'') det militære formålet eller den forventede militære gevinsten ved angrepet. <!--- KORREKT? Dette har også blitt formulert som at de striedende partene ikke skal påføre (motparten) mer skade enn det som er nødvendig for å oppnå det militære målet som er å ødelegge eller svekke motpartens militære styrke.---> Prinsippet har lenge og bredt vært anerkjent som en grunnleggende norm for krigføring.<ref name=":3" /><ref name=":4" /> Proporsjonalitet betyr at sivile tap skal begrunnes med antatt militær gevinst, at militære hensyn skal avveies mot humanitære hensyn og at det skal velges metoder for krigføring som ikke gir unødvendig sivile tap.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/dette-er-reglene-som-gjelder-i-krig-1.16592939|tittel=Dette er reglene som gjelder i krig|besøksdato=2024-01-16|dato=2023-10-15|fornavn=Isak Løve Pilskog|etternavn=Loe|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

Prinsippet henger nært sammen med andre prinsipper som militær nødvendighet og skille mellom stridende og ikke-stridende: Dersom et militært angrep ikke skiller mellom militære og sivile mål vil angrepet lett kunne forårsake sivile tap som er ute av proporsjoner med den militære gevinsten. Proporsjonalitet ble berørt Haag konvensjonen om landkrigføring (1907) og konvensjonen av beskyttelse av sivile (den fjerde Genevekonvensjonen, 1949), men ikke eksplisitt innarbeidet i traktaten. Haag-konvensjonen av 1907 omhandler særlig temaet militær nødvendighet som henger nært sammen med proporsjonalitet.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://casebook.icrc.org/a_to_z/glossary/proportionality|tittel=Proportionality {{!}} How does law protect in war? - Online casebook|besøksdato=2023-12-03|verk=casebook.icrc.org}}</ref><ref name=":4">Brown, B. L. (1976). The Proportionality Principle in the Humanitarian Law of Warfare: Recent Efforts at Codification. ''Cornell International Law Journal'', 10, 134.</ref> 

Tilleggsprotokollen av 1977 til Geneve-konvensjonen av 1949 definerer et disproporsjonalt som et angrep som "may be expected to cause incidental loss of civilian life, injury to civilians, damage to civilian objects, or a combination thereof, which would be excessive in relation to the concrete and direct military advantage anticipated." Militære kommandanter er i henhold til dette forventet å balansere sivile tap og militær gevinst ut fra en helhetsvurdering av situasjonen basert på tilgjengelig informasjon på planleggingstidspunktet.<ref>{{Kilde www|url=https://www2.stetson.edu/advocacy-journal/if-it-aint-broke-dont-fix-it-the-proportionality-principle-and-the-changing-face-of-war/|tittel=If It Ain’t Broke Don’t Fix It: The Proportionality Principle and the Changing Face of War|besøksdato=2023-12-03|dato=2022-03-14|språk=en-US|verk=Stetson Journal of Advocacy and the Law}}</ref> Kommandanter må ta beslutninger under tidspress og basert ufullstendig eller uklar informasjon. Beslutningen skal ifølge reglene være rimelig under slike betingelser.<ref name=":2" /> 

Protokollen legger med ord som ''expected'' sivile tap og ''anticipated'' militære gevinster opp til at denne avveiningen skal gjøres av kommandanter før et angrep og ikke være en rettferdiggjøring i ettertid.<ref name=":0" /> Angrep skal rettes mot militære mål og samtidig vil det ofte være en viss risiko for at ikke-stridende og ikke-militære gjenstander skades. Sivile er ikke fullstendig beskyttet mot konsekvensen av krigshandlinger ved at sivile følgeskader til en viss grad er påregnelig. Det er ikke noen enkel regel eller formel for når de sivile tapene er uforholdsmessig store, for eksempel blir ikke militær gevinst nødvendigvis målt i antall uskadeliggjorte soldater som ved bombing av en ammunisjonsfabrikk der de fleste er sivile. Ved gjenerobring av Manila i 1945 var det 7 ganger så mange drepte sivile som soldater. Motpartens handlinger kan ha betydning for omfanget av sivile tap for eksempel ved at man har unnlatt å holde sivile og militære adskilt. Mange land angir i sine militære håndbøker blant annet ved eksempler på hva som er ''excessiv'' sivile tap og ute av proporsjoner med de militære målene i konkrete situasjoner. Flere land har i egen lovgivning gjort angrep i strid med proporsjonalitet straffbart.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/9780511804700/type/book|tittel=Customary International Humanitarian Law|etternavn=Henckaerts|fornavn=Jean-Marie|etternavn2=Doswald-Beck|fornavn2=Louise|etternavn3=Alvermann|fornavn3=Carolin|etternavn4=Dörmann|fornavn4=Knut|etternavn5=Rolle|fornavn5=Baptiste|dato=2005-03-03|utgiver=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-80899-6|utgave=1|doi=10.1017/cbo9780511804700.008}}</ref><ref name=":1" /><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.forbes.com/sites/jillgoldenziel/2023/10/31/proportionality-doesnt-mean-what-you-think-it-means-in-gaza/|tittel=Proportionality Doesn’t Mean What You Think It Means In Gaza|besøksdato=2023-12-04|dato=31. oktober 2023|fornavn=Jill|etternavn=Goldenziel|språk=en|verk=Forbes|sitat=Rarely, if ever, does the calculation boil down to a simple numerical equation. Military commanders, advised by their lawyers, must apply the principle of proportionality to every strike. Proportionality is assessed based on the information a commander has at the time of the attack itself. The principle recognizes that a commander makes decisions with incomplete information, under time and operational pressure, and within the fog of war. It requires that the commander makes a reasonable decision—not one that is always correct.}}</ref><ref name=":5" /> Magasinet ''[[Forbes]]'' fremholder at proporsjonalitet kan være vanskelig å forstå særlig midt i krigens brutalitet. Et militært angrep kan være lovlig selv om kommandanten er fullt klar over at angrepet vil medføre at antall sivile tap.<ref name=":2" /> 

Ifølge [[Arne Willy Dahl]] gjelder proporsjonalitet bare med hensyn til utilsiktede følgeskader på ikke-stridende og sivil eiendom, ikke overfor den militære motstanderen som skal bekjempes.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Humanitærrett i Gaza og andre steder|publikasjon=Kritisk juss|doi=10.18261/ISSN2387-4546-2013-02-07|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN2387-4546-2013-02-07|dato=2013-06-15|fornavn=Arne|etternavn=Willy Dahl|serie=2|språk=no|bind=39|sider=159–160|issn=0804-7375|besøksdato=2023-12-03}}</ref> Proporsjonalitet omhandler ikke militært styrkeforhold mellom partene og heller ikke om de militære tapene på hver side.<ref name="Hensel">{{Kilde bok|url=https://www.taylorfrancis.com/books/edit/10.4324/9781315556185/legitimate-use-military-force-howard-hensel|tittel=The Legitimate Use of Military Force: The Just War Tradition and the Customary Law of Armed Conflict|dato=2016-03-14|utgiver=Routledge|isbn=978-1-315-55618-5|redaktør-etternavn=Hensel|redaktør-fornavn=Howard M.|utgivelsessted=London|doi=10.4324/9781315556185}}</ref>
{{sitat|Rule 14. Launching an attack which may be expected to cause incidental loss of civilian life, injury to civilians, damage to civilian objects, or a combination thereof, which would be excessive in relation to the concrete and direct military advantage anticipated, is prohibited.|Røde Kors oversikt over internasjonal humanitærrett<ref name="Hensel" />}}
Prinsippet ble formulert av den nederlandske filosofen og jurist [[Hugo Grotius]] på 1600-tallet. Francis Lieber i 1863 formulerte prinsippet i punkt 22: “… the unarmed citizen is to be spared in person, property, and honor as much as the exigencies of war will admit.” Haag-reglene om luftkrig av 1923 fantes som utkast og ble ikke ratifisert, men bidro til utvikling av regler om proporsjonalitet særlig relatert til vilkårlig bombing fra luften. Undersøkelser etter [[første verdenskrig]] viste at pilotene ofte forsøkte å direkte angrep mot sivile samtidig var en del bombing uten skille mellom sivile og militære mål, men det er uklart om proporsjonalitet var etablert som del av krigens regler under første verdenskrig. Geneve-konvensjonen av 1949 om beskyttelse av sivile ble til blant annet på grunn av erfaringene fra andre verdenskrig. På begynnelsen av 1970-tallet tok Det internasjonale Røde Kors initiativ til å utarbeide et tillegg til Geneve-konvensjonen av 1949. Tilleggsprotokollen nr 1 av 1977 skjelner mellom militære angrep som ikke tar hensyn til sivile og militære angrep mot legitime militære mål der angrepet medfører tilfeldige (engelsk: ''incidental'') sivile tap. Tillitsprotokollene slår fast at angrep bare skal være mot militære mål og at angrep skal være forholdsmessige med hensyn til sivile skader og militær gevinst.<ref name=":0" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ruud, Morten | utgivelsesår = 1980 | tittel = Innføring i krigens folkerett | isbn = 8251809606 | utgivelsessted = no# | forlag = Tanum-Norli | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121108056 | side = }}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Dahl, Arne Willy | utgivelsesår = 2003 | tittel = Håndbok i militær folkerett | isbn = 8202231035 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen akademisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022006030 | side = }}</ref><ref name="Hensel" /><ref name=":5" />

Før 1900-tallet var proporsjonalitet et mindre viktig tema fordi sivilbefolkningen oftest ikke var direkte berørt av krigshandlinger. Det var særlig bruk av flyvåpen med bombing fra luften som gjorde proporsjonalitet viktig. Eldre traktater (fra 1800-tallet) omhandlet landkrig samt blokader og artilleriangrep fra krigsskip mot havnebyer.<ref name="Hensel" /><ref name=":5" />