Redigerer Humanisme (avsnitt)

== Begrepet humanisme ==
Begrepene «renessansen» og «humanister» skilles fra hverandre slik: Man kan betrakte «renessansen» som den historiske epoken som slo bro mellom [[middelalder]] og nytid, og «humanister» som den dannelsesbevegelse som vokste frem i denne epoken.

[[Fil:Johann_Gottfried_Herder.jpg|miniatyr|[[Johann Gottfried von Herder]].]]

Begrepet humanisme oppsto heller sent.{{uklart}} Det er avledet av det [[latinsk språk|latinske]] ''humanitas'', som er et ord som ble benyttet allerede av [[Cicero]]. I tysk opplysningstid talte [[Johann Gottfried Herder]] og [[Friedrich Schiller]] om ''Humanität'', og mente dermed menneskeligheten i seg selv. Men allerede på 1400-tallet kunne dannede mennesker oppfatte og betegne seg selv som «humanista», altså som humanister.

Det begrepsmessige skritt fra «humanist» til «humanisme» ble ikke tatt før i 1808 i et skrift av teologen og pedagogen [[Friedrich Immanuel Niethammer]] med tittelen ''Der Streit des Philanthropinismus und Humanismus in der Theorie unserer Zeit''. Så selv om man i den tidlige humanistiske epoke finner uttrykket «humanist» i full bruk, tok det altså flere århundrer før de holdninger, verdier og idealer som kjennetegnet renessansen, ble sammenfattet som en «-isme» og retrospektivt knyttet til renessansetiden.

Den historisk primære betydning av «humanisme» med epoketilknytning til renessansen, er i beslektet og litt utvidet forstand også uttrykk for et klassisk dannelsesideal som kom til uttrykk i vektleggingen av den klassiske (greske og romerske) kultur. Det er omdiskutert i hvilken grad denne humanismen også representerte en implisitt religions- og/eller kirkekritikk.

En beslektet bruk av ordet «humanist» er som betegnelse på fag som er knyttet til et humanistisk fakultet ved et universitet. En «humanist» kan være en betegnelse på en person utdannet i eller som virker innen et humanistisk fag, eksempelvis filosofi eller historie.

I nyere tid ble begrepet tatt i bruk for en filosofisk livsanskuelse, som imidlertid deler seg i en rekke til dels motsatte standpunkter (så forskjellige at det i mange tilfeller ikke lar seg påvise noe nært innholdsmessig slektskap mellom de forskjellige anskuelsene, se nedenfor «Moderne humanisme(r)»). Blant disse retningene, sannsynligvis påvirket av engelskspråklig bruk av termen, er humanisme som benevnelse på et organisert sekulært [[livssyn]], i Skandinavia mest kjent som [[human-etikk]], og i noen grad omtalt som [[livssynshumanisme]] eller sekulær humanisme.

Historisk har imidlertid humanismen i Europa vært nært knyttet til kristendommen, først som en tankeretning innenfor katolisismen, og på 1800-tallet som et protestantisk fundert livssyn. Sent på 1600-tallet oppsto dessuten en fritenkersk tradisjon som langt på vei baserte seg på humanistiske ideer. Religionskritikk og en sterk tiltro til menneskets rasjonelle evne sto her sentralt, samt overbevisningen om at man meget vel kan være et etisk godt menneske uten å tro på noen gud. Fritenkerne var også sterke forkjempere for menneskerettigheter og for tankens frihet. Begrepet human-etikk, som Harald Høffding formulerte i 1880-årene, er myntet på tanken om at etikken er menneskeskapt, og ikke gitt oss av høyere makter.

Begrepet humanisme betegner også en mer allmenn praktisk livsholdning eller livsinnstilling som vil opprettholde visse verdier og idealer, og «humanist» kan ha omtrent samme betydning som «menneskevenn». Det humanitære aspektet står sentralt i humanismen, uten at ordet humanitær dermed blir synonymt med ordet humanisme, iallfall ikke hvis humanisme anses som et eget livssyn.

I Norge ble [[Nansenskolen]] opprettet i 1938 under navnet Norsk Humanistisk Akademi. I Norge i moderne tid er begrepet humanisme særlig knyttet til den liberale tradisjonen innen kristendommen, særlig miljøet rundt [[Nansenskolen]]. Det var Nansenskolen som introduserte begrepet i norsk sammenheng i etisk-filosofisk forstand. Ikke-religiøse humanister distanserte seg fra denne kristelige humanismen ved å stifte Human-Etisk Forbund i 1956. De brukte av den grunn betegnelsen human-etikere, og ikke humanister, om seg selv. Etter at humanisme-ordet ikke lenger forbindes med noe spesifikt kristelig, kaller også ikke-religiøse humanister seg humanister. Human-Etisk Forbund har tidligere vurdert å endre navn til Norsk Humanistisk Forbund, men forslaget fikk ikke tilslutning. Senere ble navnet Humanistforbundet tatt av en annen organisasjon, som siden skiftet navn til [[Humanistene]]. Humanistene uttaler at de er åpne både for «ikke-religiøse og religiøse humanister», og at de ønsker «å bidra til dialog og felles forståelse på tvers av religiøse og livssynsmessige ulikheter» i tråd med den klassiske definisjonen av humanismen.<ref>[https://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9086 Nytt norsk humanistforbund grunnlagt i troen på «urselvet»], Fri Tanke</ref> Humanistene/Humanistforbundet har også en sekulær humanistisk tradisjon som en viktig inspirasjonskilde, men uttaler at de skiller seg fra HEF gjennom at de «likestiller alle humanister – religiøse, ikke-religiøse og tvilende».<ref>{{Kilde www |url=https://humanistene.no/om-humanistene/hva-er-forskjellen-pa-humanistene-og-human-etisk-forbund/ |tittel=Hva er forskjellen på Humanistene og Human-Etisk Forbund? |besøksdato=2022-09-27 |arkiv-dato=2022-09-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220926235913/https://humanistene.no/om-humanistene/hva-er-forskjellen-pa-humanistene-og-human-etisk-forbund/ |url-status=yes }}</ref>

Fra 2012 brukes begrepet humanisme i [[Grunnloven]] der det beskrives som en del av [[Norge]]s [[Verdi (etikk)|verdigrunnlag]]. Begrepet er også brukt tilsvarende i skolens læreplaner siden 1980-årene. I forarbeidene til planene uttales det at det ikke er noen motsetning mellom religiøs og humanistisk, og at «det er den vide, klassiske humanisme-tradisjon det her er tale om, ikke en sekulær livssyns-humanisme som i stor grad profilerer seg som motpol til kristendom»,<ref>Innst. S.nr.96 1986-87</ref> og at det «denne forståinga av humanismen, med vekt på den breie kulturtradisjonen som humanismen representerer, [som] vert lagt til grunn».<ref>NOU 1995: 9</ref>

I boken ''Hva er humanisme'' (2011) definerer [[Dag Hareide]] begrepet humanisme som en [[etikk]] som tar utgangspunkt i [[menneskeverd]]et som en samlende definisjon som kan knytte begrepet til ulike religiøse og ikke-religiøse livssyn og ideologier.<ref>[[Dag Hareide]], ''Hva er humanisme'', Universitetsforlaget, 2011, {{ISBN|9788215015545}}</ref>