Redigerer Hrosvit (avsnitt)

== Aristokratisk bakgrunn ==
Hrosvit ble født inn i en adelsfamilie i [[Nord-Tyskland]] i en tid da læring ble oppmuntret av herskere som [[Karl den store]] og [[Otto I av det tysk-romerske rike|Otto den store]]. En gang rundt år 955 ble hun tatt opp som nonne i benediktinerklosteret i Bad Gandersheim. Hennes verker viser godt kjennskap til ikke bare [[kirkefader|kirkefedrene]], men også til klassisk poesi, blant annet [[Vergil]], [[Quintus Horatius Flaccus|Horats]], [[Ovid]], [[Plautus]] og [[Terents]] – det var sistnevntes [[komedie]]r hun tok som mønster for sine egne arbeider. Flere av hennes skuespill lånte motiver fra de [[Apokryfer|apokryfe evangeliene]]. 

Hennes verker utgjør en del av [[Otto den store|den ottonianske]] [[renessanse]].<ref>[https://web.archive.org/web/20120220054100/http://users.sbuniv.edu/~hgallatin/ht34632e12.html#ren ''Den ottonianske renessanse,'' 3. oktober 2002,] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref>
[[Fil:Roswitha Duerer.jpg|thumb|200px|Albrecht Dürers [[tresnitt]] av Roswitha og Otto den store, 1501.]]
Det ettertiden vet om Hrosvits liv, stammer hovedsakelig fra det hun selv har opplyst. Hun var opplært i [[Skolastikk|skolastisk]] [[filosofi]], [[matematikk]], [[musikk]], [[astronomi]], [[Bibelen]] og latinske klassikere. Som kantonesse skulle hun avlegge løfte om lydighet og [[kyskhet]], men ikke [[fattigdom]]sløfte. Innenfor klosterlivets rammer kunne hun dyrke sine litterære interesser på en måte som få andre kvinner hadde mulighet for. Hun kalte seg ''Clamor Validus Gandersheimes'', «Den sterke stemme fra Gandersheim», og skrev en rekke [[helgen]]biografier og hellige [[legende]]r på [[vers]] om blant andre Gingulphus og Theophilus.