Redigerer Howard Wilkinson (avsnitt)

== Spillerkarriere ==
Wilkinson spilte ligafotball for [[Sheffield Wednesday]] og [[Brighton & Hove Albion]]. Han ble profesjonell i juni 1962, men spilte bare 22 kamper for sin lokale klubb, Sheffield Wednesday (som ving). Ligadebuten kom [[16. september]] [[1964]]. Sheffield Wednesday kom til finalen i FA-cupen i 1965/66, men Wilkinson fikk aldri en eneste cupkamp for klubben. Han sier selv følgende i et intervju[http://www.le.ac.uk/sp/sf-review/98-99/98article4.html] i april 1999: «Da jeg kom til Sheffield Wednesday var jeg 18 år gammel. Mine jevngamle hadde spilt for klubben i 3 år allerede, mens jeg hadde valgt å gå på skolen. De var lærlinger, mens jeg signerte som profesjonell, og måtte derfor spille mot langt mer erfarne spillere. Dette utviklet meg som spiller. Det fantes trenere i landet som på den tiden ville at man skulle bruke ballen minst mulig mellom kampene, da ville man være desto ivrigere etter å få tak i den når det var alvor. Men dette var en tid med store forandringer, og jeg var heldig fordi min manager (før debuten) [[Vic Buckingham]] hadde brukt mye tid i [[Nederland]], og ansatte en trener ved navn [[Jack Mansell]] som var en progressiv tenker, og vi lærte mye nytt av ham. Buckingham ble erstattet av [[Alan Brown]] som var en av de mest kreative trenerne jeg noensinne har blitt kjent med». 

Fra juli 1966 til 1971 spilte Wilkinson for Brighton. Han fikk 116/13 kamper og scoret 18 mål. Wilkinson sier videre i det ovennevnte intervjuet at «Sheffield Wednesday lå 5-10 år foran tiden når det gjaldt treningsmetoder. Men min manager i Brighton, [[Archie MaCaulay]], mente at en god treningsdag besto i en løpetur på stranden med litt strekkeøvelser i etterkant, før laget gikk ut på restaurant og spiste en stor biff hver». Wilkinson bodde i en liten hybel og kjedet seg. Han gikk derfor på et trenerkurs med Brighton-treneren [[Steve Burtenshaw]]. Det var slik han ble engasjert i treneryrket, og i løpet av sine fem år i Brighton ble han mer og mer involvert i trenerapparatet. Han kom samtidig til den konklusjonen at han aldri kom til å bli en god nok spiller til å spille fast i førstedivisjon. I en alder av 26 bestemte han seg for å bli trener og manager. Han begynte derfor å studere fysiologi, psykologi og sosiologi på Universitetet i [[Sheffield]]. Jim Smith var manager i Boston United (utenfor det profesjonelle ligasystemet) på den tiden, og da han oppdaget at Wilkinson skulle flytte nordover tilbudte han Wilkinson jobb som spillende trener i klubben. Samtidig skulle han også fungere som lærer på Abbeydale School. Da Smith forsvant videre fikk Wilkinson overta rollen som (spillende) manager. Etterhvert ble han også trener i FAs hierarki, først for semiproffenes landslag og deretter som U-21 landslagssjef i 1982.