Redigerer Hovtun (avsnitt)

== Historie ==
Området rundt Hov og [[Hurum kirke]] var fra gammelt av et sentrum i Hurum.<ref>Eier, Sigfred Loe: ''Hurums historie bind. 1.'' ''Bygdehistorie inntil 1807'', 1963, s. 93.</ref> Kommunestyret i Hurum hadde fast møtested på Langbråtan skole på Hovs nabogård, prestegården Berg, mellom 1858 og 1883. Der hadde også Hurum sparebank kontor fra og med 1862. Fra 1883 til 1914 hadde kommunestyret møtested i tingstua ved Klokkarstua skysstasjon.<ref>Eier Sigfred Loe: ''Hurums historie bind. 2.'' ''Bygdehistorie 1807-1940,'' 1969, s. 326.</ref>
[[Fil:Hurum herredsstyre på Hovtun i 1915.jpg|miniatyr|Hurum herredsstyre i herredsstyresalen på Hovtun i 1915. Foto: Spangberg/Hurum lokalhistoriske arkiv.]]
I 1913 vedtok kommunestyret i Hurum å gå sammen med Hurum sparebank om å bygge et hus med møterom og kontorlokaler for både kommunestyret, kommuneadministrasjonen og sparebanken. Ei tomt ble utskilt vis-a-vis Hurum kirke fra gården Hov nordre, som i 1885 hadde blitt den nye prestegården i Hurum. Arkitekt [[Halfdan Berle]] ble engasjert for å tegne huset, som fikk navnet "Hovtun". Da huset ble innvia 30. januar 1915 var Hurum en av landets første landkommuner som samla alle de kommunale møtelokalene og kontorlokalene under ett tak i et [[herredshus]].<ref>Eier Sigfred Loe: ''Hurums historie bind. 2.'' ''Bygdehistorie 1807-1940,'' 1969, s. 328.</ref>
[[Fil:Hurum sparebank (1920).jpg|miniatyr|Hurum sparebanks kontor på Hovtun fotografert i 1920. Foto: A. Moen/Hurum lokalhistoriske arkiv.]]
Huset ble oppført og tre, og bygd i såkalt «sorenskriverstil». I husets første etasje fantes en entré, sparebankens lokaler, kjøkken med anretning, et spise- og røykeværelse, samt to privatværelser for husbestyrerinnen. I andre etasje fantes tingstue, herredsstyresal, arkiv, almuerom, samt et soveværelse for besøkende øvrighetspersoner. Også på loftet fantes det fire soveværelser. På husets sørfasade, utenfor herredsstyresalen og spisestua, var det en overbygd veranda i to etasjer. På baksida av huset var det et mindre tilbygg med bryggerhus og stall.

I 1930-årene var kontorlokalene på Hovtun i ferd med å bli for små, og det var på tale å bygge nytt herredshus på industristedet [[Tofte]]. Flytteplanene ble aldri noe av. I stedet ble arkitekt [[Victor Schaulund]] engasjert for å tegne et stort tilbygg på husets nordside. Tilbygget stod ferdig i 1940. Det rommet et nytt inngangsparti med ekspedisjonslokale, flere kontorer, samt brannsikre hvelv for sparebanken og kommunearkivet.<ref>Messel, Jan: ''Hurums historie bind. 3. 1900-2000'', 2004, s. 220-221.</ref>
[[Fil:Hovtun 1915.jpg|miniatyr|Postkort med fotografi av Hovtun kort tid etter at bygningen stod ferdig i januar 1915. Foto: Hurum lokalhistoriske arkiv.]]
Under 2. verdenskrig holdt kommunens NS-ordfører til på Hovtun.<ref>Messel, Jan: ''Hurums historie bind. 3. 1900-2000'', 2004, s. 259.</ref> Rett etter krigen bestemte kommunestyret seg for å renovere den gamle herredsstyresalen, som fikk utsmykning med veggmalerier av kunstneren [[Kåre Jonsborg|Kåre Mikkelsen Jonsborg]] i 1946.<ref>''Svelviksposten'' 01.11.1945.</ref> Veggmaleriene har siden blitt tatt ned, og er nå utstilt i [[Hurum historielag|Hurum historielags]] bygdesamling. I 1948 ble minnestøtta over kommunens falne i krigen reist utenfor Hovtun.<ref>''Svelviksposten'' 11.05.1948.</ref> Minnestøtta har siden blitt flytta nærmere Hurum kirke.

I 1950-årene var Hovtun igjen i ferd med å bli for lite, og i 1956 ble det bestemt at det skulle bygges et nytt hus ved siden av, med vaktmesterbolig, tingstue og kontorlokaler for Hurum trygdekasse.<ref>''Svelviksposten'' 16.03.1956.</ref> Ellers ble det stadig foretatt større og mindre ombygginger på Hovtun i etterkrigstida.

I 1985 begynte det å brenne i garasjen som lå vegg-i-vegg med Hovtun, men snarrådig innsats fra folk i nabolaget sørga for at kommunehuset bare fikk mindre brannskader. Brannårsaken ble aldri oppklart.<ref>''Hurumposten'' 30.08.1985.</ref> Samme år fant det sted et spektakulært innbrudd på Hovtun i påskehelga, da tjuver tok seg inn på rådmannens kontor i andre etasje og boret hull i gulvet, ned til bankhvelvet til Hurum sparebank. Ransutbyttet var {{formatnum:80000}} kroner.<ref>''Hurumposten'' 12.04.1985.</ref>
[[Fil:Hovtun ca. 1950.jpg|miniatyr|Hovtun rundt 1950. Den venstre delen av bygningen er den eldste. Tilbygget midt i bildet stod ferdig i 1940. Foto: Hurum lokalhistoriske arkiv.]]
Mot slutten av 1980-årene var det planer om å rive Hovtun, og bygge et helt nytt rådhus. Planene ble stanset av [[Riksantikvaren]].<ref>''Hurumposten'' 30.08.1990.</ref> I 1983 ble Klokkarstua postkontor innlosjert i en midlertidig Moelven-brakke ved siden av Hovtun, som skulle vise seg å bli permanent.<ref>''Røyken & Hurums'' avis 21.12.1983.</ref> Vaktmesterboligen ble revet i 1991.<ref>''Røyken & Hurum avis'' 24.10.1991.</ref>

I 2000-årene ble det stadig dårligere plass på Hovtun, og bygningen forfalt mer og mer. Kommunestyret vedtok derfor å bygge et helt nytt rådhus på [[Sætre (Asker)|Sætre]]. Det nye rådhuset ble tatt i bruk i 2013.<ref>''Drammens Tidende'' 04.02.2013.</ref> Allerede i 2016 vedtok imidlertid kommunestyret i Hurum at Hurum kommune skulle slås sammen med [[Røyken]] og [[Asker (bygd)|Asker]] kommuner, så det nye rådhuset var ikke i bruk som rådhus i mer enn seks år.