Redigerer Hovedbanen (avsnitt)

== Historikk ==
Hovedbanen ble bygget [[normalspor]]et og ble åpnet [[1. september]] [[1854]] med navnet '''[[Norsk Hoved-Jernbane]]''' (N.H.J.). Banen hadde også det engelske navnet Norwegian Trunk Railway siden det var betydelige engelske interesser i banen fra oppstarten. Formelt forble Hovedbanen utenfor statsbanesystemet helt til 1926, men den statlige kontrollen med banen var betydelig helt fra starten.
{{sitat|''Det er Livsens Aand i Hjulom som Profeten talar om. Det er Mannatanken, som her paa Skaparvis hever blaasit Liv i Nosi paa Jordklumpen, og gjort Kol og Vatn og Eld og Malm til Tenaren sin; derfor skriker og frøser i Fugleflog denne Tenaren under Svipuslaget av vaar Aand, og me sitja paa vaar Sigervogn stoltare enn dei romerske Sigerherrar...''|[[Aasmund O. Vinje]], ''[[Ferdaminne|Ferdaminne frå sumaren 1860]]''}}
Da Hovedbanen ble åpnet, var lengden 67,8&nbsp;km og største stigning 26 ‰. 1. oktober [[1903]] fikk banen [[dobbeltspor]] mellom Bryn og [[Lillestrøm]]. Dette ble forlenget til Oslo på banens femtiårsdag 1. september [[1904]].<ref name="banedata52">Bjerke, T. & Holom, F. (2004) Banedata 2004. Oslo/Hamar: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 52</ref>

Et eget godsspor ([[Loenga–Alnabrulinjen]]) mellom [[Alnabruterminalen|Alnabru]] og [[Loenga stasjon|Loenga]] ble tatt i bruk i mai [[1904]] (Alnabru-Bryn) og 1. mai [[1907]] (Bryn-Loenga).<ref>Bjerke, T. & Holom, F. (2004) Banedata 2004. Oslo/Hamar: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 58</ref> Banen ble elektrifisert 1. september [[1927]] (Oslo-Lillestrøm) og 15. juni [[1953]] (Lillestrøm-Eidsvoll). Banen ble fjernstyrt i 1965 (Lillestrøm - Eidsvoll) og 1972 (Oslo - Lillestrøm).<ref name="banedata52" />

Med fjernstyringen begynte nedbemanningen av stasjonene. Dette skjøt ytterlig fart etter at NSB sluttet med egen stykkgodstrafikk i 1973 i forbindelse med opprettelsen av [[Linjegods]] AS.

Hovedbanen mistet i 1998/1999 mye av trafikken etter åpningen av [[Gardermobanen]]. Gardermobanen ble bygget 140 år etter Hovedbanen og går også mellom Oslo og Eidsvoll, på eget spor fra Etterstad til Eidsvoll. Hovedbanen brukes i dag derfor hovedsakelig kun av lokaltog som stopper på stasjoner og holdeplasser på banen, og av godstog. Strekningen mellom Dal og Eidsvoll har nå bare godstrafikk, med unntak av ett tog i døgnet, tog 1679, som går personførende fra Dal kl 01:30 direkte til Eidsvoll. Ved feil eller vedlikehold i [[Romeriksporten]] brukes Hovedbanen mellom Oslo og Lillestrøm for alle tog.

<gallery widths="170" style="font-size:90%">
File:En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-137 1.jpg|«Statholder Løvenskiold paabegynder 8 August 1851 Arbeidet paa Norsk Hovedjernbane»{{Byline|type=Illustrasjon fra|Yngvar Nielsen: ''En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene'' (utgitt av Gyldendal, Kristiania, 1910)<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082800057 Yngvar Nielsen: ''En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene'' (utgitt av Gyldendal, Kristiania, 1910)]</ref>}}
File:En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-138 1.jpg|«Den første Skinnegang i Norge – Jernbanens Overbygning».{{Byline|type=Illustrasjon fra|Yngvar Nielsen: ''En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene''}}
File:En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-139 1.jpg|«Prøvetur paa Jernbanen til Lillestrøm, 4 Juli 1853»{{Byline|type=Illustrasjon fra|Yngvar Nielsen: ''En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene''}}
</gallery>