Redigerer Hov gård (avsnitt)

== Urgården ==
[[File:Liljekonvallhaugen 2017-05-22 08.52.45.jpg|thumb|[[Liljekonvallhaugen]] (tilhører Hov) er en gravhaug fra [[jernalder]], beliggende mellom de to gamle storgårdene Hov og Hønen i [[Hønefoss]]]]
'''Hov''' (av [[norrønt språk|norr.]] ''hof'') nevnes første gang som ''Hoff'' i skriftlige kilder i 1528 ([[Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede|NRJ]] IV 146. 237),<ref name=NRJ/> men den er mye eldre enn som så. [[Oluf Rygh]] nevner i [[Norske Gaardnavne]] (bind 5, side 40) at det visstnok skal ha stått et hedensk [[tempel]] der.<ref name="Rygh (1909)"/> Man antar at stedet har vært en lokal kultplass, kanskje til ære for den norrøne guden ''[[Ull (norrøn mytologi)|Ullr]]''.

Det er spor etter gamle [[gravhaug]]er i området rundt Hov gård, som ''[[Kongshaugen]]'' {{nowrap|<small>({{koord|60.17770386483946|10.275204777717592}})</small>}} og ''[[Liljekonvallhaugen]]'' {{nowrap|<small>({{koord|60.17910175566005|10.27850925922394}})</small>}}. Haugene antyder at gården kan ha vært betydningsfull en gang i tiden. Kongshaugen er omkring {{nowrap|35 m}} i diameter og {{nowrap|3–5 m}} høy.<ref name="KulturminneID 13641-1"/> Liljekonvallhaugen er omkring {{nowrap|35 m}} i diameter og {{nowrap|4–7 m}} høy.<ref name="KulturminneID 52646-1"/> Begge haugene er registrert [[fornminne]]r av typen rundhauger og er datert til [[jernalder]]. De ble vernet samtidig den [[29. juni]] i [[1966]].

Gården tilhørte i 1528 bygdas [[fullgård]]er, og som sådan måtte oppsitteren dette året betale sølvskatt til kong [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik I]]s [[kroning]]. Gården har imidlertid trolig blitt delt flere ganger før den tid, for den finnes ikke i eldre skriftlige kilder.

Navnet på gården er imidlertid ikke avklart, men den er svært gammel av opprinnelse. Kan hende har gårdsnavnet sammenheng med navnet [[Ullerål]], som savner en bestemt forankring. Ullerål hefter som navn med et betydelig område rundt urgården og regnes i dag som en (folkerik) bydel i Hønefoss. Noen har antydet, at Ullerål trolig har sammenheng med det norrøne gudenavnet ''Ullr'' og en navneending som kan være avledet av beskrivelsen [[Hov (kultplass)|hov/hof]]. Ullerål og Hov kan således være synonyme navn eller beskrivelser på én og samme kultplass, men det eksisterer altså ikke kilder som kan bekrefte en slik tolkning. Navnet Ullerål lar seg imidlertid vanskelig forklare på en annen måte, siden det ikke hefter ved en bestemt plass, men kun et større område.

Man må anta at Hov opprinnelig eide all grunn på [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]] av Hønefoss, men hvor langt nord eiendommen strakk seg er uvisst i dag. [[Hønen gård|Hønen]] (gnr. 86) er likeledes skilt ut fra Hov en gang i tiden. Det er funnet en tinglyst delekontrakt mellom Hønen og nabogården [[Hov gård]] datert 29. oktober 1759. Gårdene ligger imidlertid kun noen [[steinkast]] fra hverandre, så en annen opprinnelse enn deling er utenkelig. Av gårdsnumrene (det opprinnelige [[matrikkel]]nummeret var 19) kan man også se, at Hov og Hønen på et tidspunkt (da de opprinnelig ble matrikkelført) delte all grunn mellom [[Randselva]] og [[Ådalselva]] mellom seg, med et lite unntak for grunnen rundt den nordre delen av [[Molvald]] og [[Hovsfoss]] i Ådalselva (elvestrekning i [[Begna]] mellom [[Sperillen]] og Hønefoss). Den eide [[Follum]] (gnr. 50) på begge sider av elva. Nord for Hovsfoss, fra [[Follum kraftstasjon]], eide imidlertid Hov grunnen like til [[Risesletta]] (oppunder [[Nymoen]]).

[[File:Hov gård våningshuset 2017-05-22 08.50.46.jpg|thumb|right|Det gamle våningshuset på Hov gård er i dag synonymt med [[Krisesenteret i Hønefoss]]]]
Det gamle [[våningshus]]et på gården ble opprinnelig oppført som [[lafteverk]] (trolig i 1711) og senere ombygd i [[sveitserstil]]. På den tiden var gården eid av en ''Jørgen Larsen'', som var en stor eiendomsbesitter på Ringerike. Han eide også nabogården [[Hønen gård|Hønen]] og flere gårder i Norderhov og [[Haugsbygd]]. Bygningen er senere tid modernisert og utbygd, og den disponeres i dag av et interkommunalt [[krisesenter]].

Omkring 1795 var det en [[spiker]]fabrikk på gården. Den skal ha hatt tre hammere, som hver krevde tre faglærte arbeidere - såkalte [[spikersmed]]er. Under [[folketelling]]en i 1801 hadde gården ti husmenn (men det var trolig 13 husmenn der opprinnelig<ref name="Aschim (1994)"/>) og tolv tjenestefolk. Da var trolig spikerfabrikken fortsatt i drift, for et par av husmennene var spikersmeder. Når driften ble nedlagt vites ikke. Ifølge [[Digitalarkivet]]s folketellinger hadde gården i 1948 cirka 483 [[dekar|daa]] [[dyrket mark]], 212 daa annen jord og {{nowrap|8 200 daa}} [[skog]]. På gården fantes også 14 hester, 45 kyr, 2 okser, 6 ungdyr, 40 griser, 20 sauer og 20 høns.<ref name="Aschim (1994)"/>

Det er Ringerike kommune som eier både grunnen og bygningsmassen i dag. Hov gård ble imidlertid solgt til Norderhov herredskommune i 1950. Fra 1700-tallet og framover hadde gården flere eiere, til den kom i eie av ''Ole Røsholm'' i 1872. Han var blant annet [[ordfører]] i Norderhov fra 1894 til 1901 og [[stortingsmann]] i årene 1907–1909. Den ble i familiens eie til i 1942, da ''Karl J. Sponbraathen'' fikk kjøpt den. Da var det kun tre husmannsplasser igjen på gården. Og det var han som solgte den videre til herredskommunen i 1950. Sponbraathen døde selv to år senere.<ref name="Aschim (1994)"/> Etter salget til herredskommunen ble gården forpaktet bort til en ''Jakob Aschim'' (fra [[Brandbu]]), som overtok driften der fra 14. oktober 1950 og drev den til i 1971.<ref name="Aschim (1994)"/>

I moderne tid kan urgården Hov hevdes å ha hatt en parallell skjebne med en annen urgård på Ringerike, nemlig [[Ve (Ringerike)|Ve]] i [[Heradsbygda]]. Ve ble også i sin tid (1887) overtatt av Norderhov herredskommune og omgjort til [[aldershjem]]. Der er imidlertid driften nedlagt for tiden, fordi kommunen skal rive bygningsmassen fra 1924 bygge nytt der.