Redigerer Horten (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Horten Komm.svg|thumb|left|upright|Vinnerutkastet til Hortens byvåpen [[1907]]]]
[[Fil:Kart over Horten (1886).jpg|thumb|[[Nicolai Solner Krum|N. S. Krums]] kart over Horten fra 1886]]
[[Fil:Bernt Lund Horten.jpg|thumb|«Horten», [[litografisk]] reproduksjon av et maleri av [[Bernt Lund]] til ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' utgitt [[1848]].]]
[[Fil:MF Bastoe 1 in Horten, Norway 2006.jpg|thumb|Fergeselskapet [[Bastøfergene|Bastø Fosen]] seiler over [[Oslofjorden]] mellom Horten og [[Moss]] i [[Østfold]]. Overfarten tar en halv time. Horten har vært fergested siden 1582. {{Byline|Ulf Larsen}}]]

I kommunen finner en spor fra bosetninger helt tilbake til [[steinalderen]]. [[Borrehaugene]] vitner om at området var et maktsenter i [[vikingtiden]].

Ved [[kongelig resolusjon]] av [[21. november]] [[1818]] ble det bestemt at [[marinen]]s hovedetablissement skulle anlegges ved gården Horten Gård i datidens prestegjeldet [[Borre kommune|Borre og Nykirke sokn]] (senere [[Borre kommune|Borre formannskapsdistrikt]] i [[1837]]). Uten at saken ble forelagt [[Stortinget]], bestemte kronprinsregent [[Karl III Johan|Karl Johan]] seg for at Norges nye hovedetablissement for marinen skulle flyttes fra [[Fredriksvern]] ved [[Stavern]] til Horten. Det gikk ti år fra kongens beslutning om anleggelse av hovedstasjon på Horten, til det første skip ble sjøsatt. [[25. august]] [[1828]] gikk byggenummer 1, [[«Freia» (fregatt) (1828–1870)|«Freia»]], på vannet. Stasjonen fikk navnet [[Karljohansvern]] i [[1855]], etter kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] som i sin regjeringstid hadde vedtatt at stasjonen skulle ligge der. Kong Karl Johan døde i 1844; han besøkte aldri stasjonen selv.

Den [[1. januar]] [[1858]] ble området til Horten Gård og [[Karljohansvern]] skilt ut fra [[Borre kommune|Borre formannskapsdistrikt]] som et eget ladested med navnet Horten. Horten fikk bystatus fra 1907.

Sjøkrigsskolen ble opprettet [[1864]].

[[Marinens Hovedverft]] på [[Karljohansvern]] ble senere til [[Horten Verft]], som i en årrekke var selve ryggraden i kommunen, med godt over 2&nbsp;000 ansatte. Selskapet gikk konkurs i [[1987]]. Etter dette har det store verftsområdet utviklet seg som næringspark med en samling mindre bedrifter.

Marinens hovedbase ble i [[1963]] flyttet til [[Haakonsvern]] utenfor [[Bergen]].

Horten ble ladested i [[1858]] og by (kjøpstad) i [[1907]]. Borre og Åsgårdstrand kommuner ble sammenslått i [[1965]] og Horten og Borre sammenslått til [[Borre kommune]] [[1. januar]] [[1988]]. [[1. juni]] [[2002]] skiftet kommunen navn til Horten.

Hortens byvåpen var det første byvåpen kong [[Haakon VII]] godkjente. Det skjedde i [[1907]].

=== Omstridt kommunenavn ===
Da Horten og Borre ble sammenslått godkjente regjeringen ''Borre'' som kommunenavn etter innstilling fra kommunestyret (59 mot 29 stemmer). Staten valgte navnet Borre kommune med tanke på historie og at Horten opprinnelig var kun et gårdsbruk (Horten Gård) i Borre kommune på området der [[Karljohansvern]] ble bygget på, og som senere skilte seg ut som en egen ladested med samme navn som gården. I årene som fulgte var det flere kampanjer for å arrangere en folkeavstemning med sikte på endring av kommunenavnet til ''Horten'', men disse ble avvist av kommunestyret. I [[2000]] vedtok kommunestyret ikke å endre navnet. I [[2001]] ble kravet om folkeavstemning vedtatt med 24 mot 17 stemmer, spesielt etter det nystiftede [[Hortenpartiet]]s innsats for navnesaken. Hortenpartiet ble sterkt representert i kommunestyret, med navneendring som viktigste sak. Etter folkeavstemning i 2001 ble det vedtatt å endre kommunenavnet til Horten igjen, etter en 51/49-prosent-fordeling av stemmene, som regjeringen deretter godkjente. Fra [[1. juni]] [[2002]] heter kommunen igjen Horten. Hortenpartiet nedla sin virksomhet før valget i [[2003]].