Redigerer Hornelen (avsnitt)

== I lyrikk ==
[[Anders Sørensen Vedel]] tok med [[ballade]]n «Heilag Olav og trolla» i sin [[folkevise]]bok fra 1591. Olav Tryggvason er blitt til [[Olav Haraldsson]] som kommer seilende til fjellet «Hornelummer», dvs. Hornelen,<ref>[https://www.bokselskap.no/boker/fagartiklarogtittelregister/solberg  Olav Solberg: ''Den norske balladen'']</ref> der trollet Smalser ikke vil la kong Olav sprenge seg gjennom fjellet, men manes til stein av Hellig-Olav:
<poem>
Sig, du Mand med dit hvide Skjæg,
hvi splitter du saa min Klippevæg?
Stat, Trold, nu evig der i Sten,
saa gjør du ei nogen Mand mer [[traume|Mén]]!<ref>Edvard Beyer: «Litteraturen», ''Stå vakt om naturen'' (s. 91), Vestlandske naturvernforening, 1969</ref> 
</poem>

Da landskapsbeskrivende [[lyrikk]] kom på moten, hentet dikterne rundt [[Det norske Selskab]] stoff fra hjemlandet. Her hadde de et fortrinn fremfor danskene, ut fra datidens smak for vill og urørt natur. Peter Harboe Frimann (1752-1839) sendte i 1776 inn et dikt om Hornelen til en konkurranse utlyst av ''[[Selskabet til de skønne og nyttige Videnskabers Forfremmelse|Det smagende Selskab]]'' om et dikt fra et sted «''i de danske Stater, som ved sin Yndighed eller/og ved sin Skræksomhed giør sig mærkværdigt''». Peter Frimann lånte fra [[Peder Syv]]s [[kjempeviseboka|kjempevise]] som hadde gjenopptrykt visen Vedel hadde tatt med om Hornelen, og beskrev «''en skiøn Uorden''»:
<poem>Mod Midnat hen, paa [[Ørn]]ens fæle Spor
min [[Muser|Muse]] sig blandt steile Fielde svinger.<ref>[[Edvard Beyer]]: «Litteraturen», ''Stå vakt om naturen'' (s. 93)</ref>
</poem>
[[J.S. Welhaven]] anså Peter Frimanns dikt «''Horneelen, et Bierg nordenfields i Norge''» som «''det bedste Arbeide i denne Digtart, som vort Sprogs Literatur i det 18de Aarhundrede har at opvise''».<ref>Bliksrud, Liv: «Peter Harboe Frimann» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 19. januar 2023 fra [https://nbl.snl.no/Peter_Harboe_Frimann]</ref> 
[[Fil:Hornelen.JPG|thumb|Hornelen i [[Bremanger kommune]] sett fra [[Nordfjord (fjord)|Nordfjord]].]]
Men broren [[Claus Frimann]] var den som vant - også han skrev et dikt om Hornelen, men han skildret det annerledes. Vel utmalte han Hornelens «Fælhed» og anropte mørkets makter om hjelp. Men han la også vekt på Hornelens nytteverdi som [[landemerke]] for fiskere og sjøfolk langt til havs, og som bondens ur:
<poem>
Han til Hornelens seer, og Solen paa dens [[Isse]]r
om Tiden bedre ham end konstigt Uhr forvisser.<ref>Edvard Beyer: «Litteraturen», ''Stå vakt om naturen'' (s. 94)</ref>
</poem>

[[Jakob Sande]] beskrev Hornelen slik:
<poem>
Djevlesvart, vill som en trollkatedral,
sundriven, morken og grå.
Havet marmar med sukk og skval,
hyler åt Satan ein kald [[salme|koral]]
når nordvesten bryter på.

Her sankast frå nord og frå aust og vest,
trollpakk og [[seid]]emenn.
Her held dei sin heilage jolefest,
der [[Judas Iskariot|Judas]] er klokkar og Satan prest,
med' nordljos blakrar og brenn.
</poem>

[[Arnulf Øverland]] ordla seg slik:
<poem>
Skaperen reiste et trossig fjell
i det øde hav.
Han dekket med skoger det østlige hell;
mot vest ble det grått av lav.
</poem>