Redigerer Hoppbakke (avsnitt)

== Teknisk utforming ==
En hoppbakke består av ''ovarenn'', ''radius'', ''hopp'', ''unnarenn'', ''kul'', ''overgang'' og ''slette''. I tillegg brukes punkter i bakken som ''kalkuleringspunkt'' (K-punkt), ''bakkestørrelse'' og ''fallgrense''.
* '''Ovarennet''' (overrennet) kan være naturlig i terrenget, men er ofte bygd opp i et stillas (tårn) av tre, stål, betong eller snø.
* '''Radien''' er den krumme, nedre del av ovarennet inn mot hoppet.
* '''Hoppet''' er også bygd opp av tre, betong eller snø. Høyden på hoppet varierer med størrelsen på hoppbakken.
* Den delen av bakken som er fra hoppet og ned kalles '''unnarenn''' (underrenn). Det omfatter kulen, det jevnt hellende partiet, overgangen og sletta.
* '''Kulen''' er den øvre delen av bakken nedenfor hoppet. Ved roten av hoppet er det omtrent flatt, og bakken har økende fall utover fra hoppet. Dette gir denne delen av bakken form som en kul.
* '''[[Konstruksjonspunkt]]et''', eller '''K-punktet''' (også kalt '''kalkuleringspunktet''' eller '''det kritiske punkt'''), som egentlig er en linje på tvers av bakken, er starten av overgangen. Det er det bratteste stedet i bakken. Dersom bakken har et bratteste parti over en gitt lengde, er konstruksjonspunktet det nederste, bratteste stedet. Lengste lovlige hopplengde, uten at omgangen blir kansellert og farten blir satt ned, settes normalt i forhold til konstruksjonspunktet, f.eks. 10 % over. Dette kalles '''jurylengden'''.
[[Fil:Hoppbakke-skjema.svg|thumb|Oversikt]]
* Etter innføringen av V-stil og endret profil på hoppbakkene, har K-punktet i mindre grad enn før vært en pålitelig målestokk på størrelsen på hoppbakker. Siden [[2004]] har [[Det internasjonale skiforbundet]] (FIS) derfor også brukt '''bakkestørrelse''' (Hill Size, forkortet '''HS''') som et mål på størrelsen på hoppbakker. Bakkestørrelsen er en linje på tvers av bakken på det punktet i unnarennet der tangenten til landeradiusen er 32°. Bakkestørrelsen kan sammenlignes med jurylengden, men er ofte litt mindre. Poengberegningen gjøres imidlertid fremdeles ut fra konstruksjonspunktet i bakken.
* '''Overgangen''' er området der bakken flater ut, fra bratt helling til den flate sletta. Fordi bakken heller mindre og mindre i overgangen, blir det vanskeligere og vanskeligere for en hopper å holde seg oppreist jo lenger ned i overgangen hen lander.
* '''Sletta''' er den nederste delen i bakken, som tradisjonelt er helt flat. Dette er området der skihopperen bremser og stopper. I flere moderne hoppbakker går imidlertid sletta over i en oppoverbakke, som gjør det lettere for hopperen å bremse, og som sparer plass i bakken, i forhold til ei helt flat slette.
* '''Fallgrensen''' ble innført på [[1980-tallet]] etter at flere hoppere hadde falt et godt stykke etter landing, etter at de tilsynelatende hadde hatt god kontroll under selve landingen. Dermed oppsto det usikkerhet om det skulle dømmes fall eller stående hopp. Etter innføringen av fallgrense, dømmes det stående hopp dersom hopperen ikke faller eller tar i bakken med hendene eller rumpa før han når fallgrensen.