Redigerer Honning (avsnitt)

== Søtningsmiddel ==
Honning har ca. 10 % høyere søtningsgrad enn [[sukker]]. Det betyr at man kan bruke en mindre mengde honning for å oppnå samme søtsmak enn om man bruker sukker. Honning inneholder i hovedsak de to [[monosakkarid]]ene [[glukose]] og [[fruktose]], i tillegg til [[sukrose]], [[maltose]] og [[melizitose]]. Det høye innholdet av fruktose gjør at man får et jevnere og mer stabilt [[blodsukker]]innhold ved inntak av honning enn ved inntak av sukker.<ref>https://www.diabetes.no/kosthold/ofte-stilte-sporsmal/dl-sporsmal-om-fruktose/ Diabetesforbundet om fruktose, 23. oktober 2017</ref>

Honning har vært utnyttet av mennesker siden steinalderen og kan brukes i for eksempel [[marinade]]r og [[kake]]r. Før sukkerindustrien ble utbygget var honning ofte det viktigste søtningsstoffet i matlaging. Det finnes både flytende og fast (krystallinsk) honning. Flytende honning har et naturlig høyere innhold av fruktose, noe som gjør at krystalliseringsprosessen går saktere. All honning er flytende når den kommer fra bikuben. Noen typer honning krystalliserer raskt, andre bruker lang tid. Honning er sterkt ''hygroskopisk'', dvs. den har evnen til å ta til seg vann når den utsettes for fuktige omgivelser. Dette fenomenet kjenner de fleste som har bakt honningkake til: honningkaken er kjent for å bevare fuktigheten, og sies å bli bedre etter lagring. Dette skyldes honningens hygroskopiske egenskap. Honning inngår også i produksjonene av [[mjød]].

Biene lagrer nektar tilsatt [[enzymer]] i [[voks]]tavler. Vanninnholdet i nektaren blir redusert, og slik dannes honningen. [[Birøkter]]en kan hente ut tavlene fra kuben. Tavlene plasseres i en [[honningslynge|slynge]] som fungerer på samme måte som en [[sentrifuge]], og honningen slynges ut av tavlene. Biene får sukkervann som erstatning for honningen når høsten kommer, og dette blir vinterfôr for biene etter at birøkteren har tatt ut honningen fra kuben.