Redigerer Homofili (avsnitt)

== Ordets opprinnelse og bruk ==
Ordet «homofil» kan oversettes direkte til «samme-elsker». Det er et [[adjektiv]], og kan brukes til å beskrive en persons seksuelle orientering, historie eller selvidentifisering. Ordet «homoseksuell» er synonymt med «homofil», men brukes oftere til å beskrive handlinger, mens «homofil» oftere brukes til å beskrive personer.

Homofile kvinner omtales også ofte som «lesbiske». Ordet stammer fra den [[Hellas|greske]] øya [[Lesbos]], hvor dikterinnen [[Sapfo]], kjent blant annet for sine kjærlighetsdikt til andre kvinner, levde. Det kan som «homofil» brukes om seksuell orientering, historie eller selvidentifisering, men da kun når det gjelder kvinner.

I norsk [[dagligtale]] brukes ofte ord som «homse» (homofil mann) og «lesbe» (homofil kvinne). Betegnelsen «homse» er også navnet på et vesen i [[Tove Jansson]]s mummitrollunivers. Ordet «homo» brukes hovedsakelig om homofile menn, men kan også omfatte kvinner, da som regel i samlebegreper som for eksempel «homobevegelsen».

Disse uttrykkene har tidligere vært, og er fremdeles i enkelte miljøer, brukt som [[skjellsord]], men de [[homomiljø|homofile miljøene]] har i stor grad tatt dem til seg og ufarliggjort dem ved å bruke dem selv.

Ordet «skeiv» har i de senere tiårene blitt brukt for å omtale alle som ikke identifiserer seg som eksklusivt heterofile, på samme måten som ordet ''queer'' brukes på [[engelsk]]. «Skeiv» skal i denne betydning ha sin opprinnelse i at [[Det norske forbundet av 1948]] (senere [[LLH]]) en tid holdt til på [[Venstres Hus]]. Uttrykket å møtes «på keiva» (som i ''venstre''hendt = ''keiv''hendt) ble til «skeiv»,<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Brantenberg, Gerd
| utgivelsesår=1999
| tittel=En homo med en annen homo er som en fisk i vannet
| publikasjon=Løvetann
| nummer=7
| side=28-29
| url=http://www.jus.uio.no/ikrs/nettverket/lovetann/?type=display&art=6397
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20061001172410/http://www.jus.uio.no/ikrs/nettverket/lovetann/?type=display&art=6397
| arkivdato=2006-10-01
}}</ref>
<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Marit Vaula Rasmussen
| utgivelsesår=2006
| tittel=Skeiv Info: HVA ER QUEER TEORI - OG PRAKSIS?
| publikasjon=
| nummer=
| side=
| url=http://www.bergengaypride.com/index.php?option=com_content&task=view&id=234&Itemid=51
| besøksdato=2008-01-14
| arkiv-dato=2011-07-07
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110707224210/http://www.bergengaypride.com/index.php?option=com_content&task=view&id=234&Itemid=51
| url-status=død
}}</ref> og vi fikk en norsk betegnelse på homofile som spilte tilbake på de skeive/vridde/vrange/litt rare. Ikke så veldig ulikt det engelske ''queer'' (= merkelig).

«Skeiv» har ikke vært i utstrakt bruk som skjellsord i Norge, slik «queer» har vært brukt i [[engelsk]]språklige land før det ble adoptert av de «skeive» selv. I tillegg til «skeiv» som samlebetegnelse for ikke-heterofile, blir ordet brukt som norsk oversettelse av ''queer'' i ''queer theory''/«skeiv teori». «Skeiv» teori er ikke ukontroversielt blant homofile. Enkelte mener begrepet «skeiv» brukes som en [[aforisme]], for å søke bredere aksept, alminneliggjøre og dekke over de mer kontroversielle begrepene «homofil», «lesbisk» og «bifil».

I senere tid har uttrykkene [[menn som har sex med menn]] (MSM) og [[kvinner som har sex med kvinner]] (KSK) som samlebetegnelser om alle som har seksuelle relasjoner med det samme kjønn, uavhengig av om de selvidentifiserer seg som homofile eller bifile.

Ordet «homoseksuell» ble introdusert i Krafft-Ebings bok ''Psychopathia Sexualis''<ref>[http://www.gutenberg.org/ebooks/24766 R. von Krafft-Ebing: ''Psychopathia Sexualis]</ref> fra [[1886]]. Tidligere hadde man hatt begrepet ''Uranismus'', introdusert i 1860-årene av en sakfører fra [[Hannover]] ved navn Karl Heinrich Ulrichs, som selv var homofil. Ulrichs mente at «uranisme» var et medfødt avvik, som skyldes at en kvinnelig [[sjel]] er fanget i en manns kropp, kalt en ''Urning''. Homofile diktere i [[England]] tok til seg uttrykket og kalte seg ''Uranians''.<ref>Barbara Belford: ''Oscar Wilde - a certain genius'' (s. 45), forlaget Bloomsbury, ISBN 0-7475-5027-1</ref> Den [[irsk]]e forfatteren [[Oscar Wilde]], som midtveis i livet inngikk homofile forhold, sa om ''Uranian love'' (= «uranisk» kjærlighet): «Jeg synes den er nobel - noblere enn andre former [for kjærlighet].»<ref>Barbara Belford: ''Oscar Wilde - a certain genius'' (s. 266)</ref> Mannlige [[Prostitusjon|prostituerte]] kalte seg iblant for ''gay'', inspirert av kvinnelige prostituerte, som dengang var kjent som ''gay ladies'' (= muntre damer).<ref>Barbara Belford: ''Oscar Wilde - a certain genius'' (s. 316)</ref> I dag er betegnelsen ''gay'' alminnelig brukt om homofile uten noen tilknytning til prostitusjon.

Første gang ordet «homoseksuell» stod på trykk i norsk [[skjønnlitteratur]], var i 1924, i [[roman]]en ''Odd Lyng'' av [[kven]]en Alf Martin Jæger (1895-1967) fra [[Alta]].<ref>[https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/alf-martin-jaeger «Alf Martin Jæger»]</ref><ref>[https://www.pahoyden.no/alf-martin-jaeger-arbeiderbevegelse-finnmark/kvensk-homopioner/131367 Runar Jordåen: «Kvensk homopionér», ''På Høyden'' 10. november 2023]</ref> Men [[fenomen]]et homofili var allerede litterært behandlet, som i ''I skyggen av Karl Johan'' ([[føljetong]] i avisen ''[[Social-Demokraten]]'' før utgivelse i bokform) av [[Øvre Richter Frich]] i 1912, og i ''Drude Helmers egteskap'' av [[Ranka Knudsen]] i 1913. Frichs roman ble populær og kom i flere opplag. Temaet for begge bøker var homofile menn som giftet seg med kvinner, skildret fra kvinnenes synsvinkel. Ranka Knudsens roman er mer lavmælt enn førstnevnte, men begge er gode tidsbilder og skildringer av homofiles vilkår i starten av 1900-tallets Norge.<ref>[https://www.morgenbladet.no/portal/2018/03/06/gifte-menn-i-skapet-i-litteraturen/ Heidi Rohde Rafto: «Gifte menn i skåpet - i litteraturen»,] ''[[Morgenbladet]]'' 6. mars 2018</ref>