Redigerer Hommelvik (avsnitt)

== Historie ==
Hommelvik er omtalt første gang i samtidige skrifter på 1200-tallet. På begynnelsen av 1200-tallet (før 1220) eide Jonskirka i Nidaros jord i Ìmulvic. Jonskirka ble antakelig lagt ned i 1220, og jordeiendommene ble overført til Hospitalet.<ref name=":0" />

En gang på 1400-tallet ble jord i «Ymelviik» ervervet av erkebiskop [[Aslak Bolts jordebok|Aslak Bolt]] gjennom et bytte med abbeden ved [[Nidarholm kloster|Nidarholm]] kloster. Aslak Bolt var den gang villig til å bytte bort mye jord for å sikre seg eiendom i Ymelviik. Det er spekulert i om dette kan ha sammenheng med havneforhold og en gryende eksport av tømmer til kontinentet. Denne hypotesen støttes av at "Hommelvik" er avmerket på europeiske sjøkart - som ett av noen få steder ved Trondheimsfjorden - utover 1500- og 1600-tallet.<ref name=":0" />

Fra midten av 1600-tallet til slutten av 1800-tallet var Hommelvik eksport- og importhavn  for [[Mostadmark Jernverk]] (1653–1880).<ref name=":1" />

Fra midten av [[1800-tallet]] utviklet Hommelvik seg til et ekspansivt industristed. Basert på tidligere småskalavirksomhet ble skipsbyggeriene Hommelvikens jæktebyggeri (Hommelvigens skibsværft, fra 1856) og jektebyggeriet ved Nygårdshavn etablert.<ref name=":1" /> I tillegg ble det etablert bomullsspinneri, eddikkokeri, møllebruk, brennevinsdestilleri, teglverk, jernstøperi, og flere sagbruk.<ref name=":1" /> Industriveksten kan delvis knyttes til gode havneforhold, fossekraft, god tilgang til arbeidskraft, risikovillige lokale jordeiere og kapitaleiere i Trondheim. Eiere av godseiersetet for Hommelvigen og Mostadmarken Jordegodsgods Carl Halck (1792−1853)<ref>[https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Carl_Halck Strinda historielag om Carl Halck]</ref>, [[Johan Richard Krogness]] (1814−1872) og Jacob de Rytter Kielland (1853−1941),<ref>[https://strindahistorielag.no/wiki/index.php/Jacob_Kielland Strinda historielag om Jakob Kielland]</ref> samt eieren av [[Mostadmark Jernverk|Mostadmark jernverk]], [[Jenssen (slekt i Trøndelag)|Lauritz Nikolai Jenssen]] (1830−1891), sto bak en betydelig del av industrietableringene.<ref name=":1" />

Med byggingen av [[Meråkerbanen]] og koplingen til det svenske jernbanenettet 1880-åra, ble Hommelvik enda mer interessant for investorer, bl.a. som utskipningshavn for svensk tømmer. Veksten i industrivirksomheten var drevet fram av både innenbygds og utenbygds entreprenører. Utskipingsanlegget ble drevet av [[Edvard Bratt]] fra Trondheim  (Brattkaia). Det samme gjorde drammenseren S. Hougen. L.P. Johansen fra Bergen drev treforedling i [[Jamtlandsbruket|Jämtlandsbruket]] og utskiping fra Meråkerkaia. Skotten [[Lewis Miller]] etablerte «Miller-bruket» for foredling og utskiping av svensk tømmer, og svenske kapitaleiere etablerte Os-Hommelvikens kopparvärk.<ref>[https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Kopperverket_i_Hommelvik Kopperverket i Hommelvik], WikiStrinda, Strinda historielag</ref> Industrialiseringen medførte en betydelig befolkningsvekst som følge av tilflytting, bl.a. fra Sverige.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Malvik bygdebok|etternavn=Forbord|fornavn=Kåre|utgiver=Malvik kommune|år=1993|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I 1890 var mer enn 1/3 av den yrkesaktive befolkningen ansatt direkte i industrien.<ref name=":1" /> Til sammenligning var andelen ansatte i industrien i hele Norge 9 % på samme tid. Industrivirksomheten ga også betydelige ringvirkninger i form av håndverkstjenester, transporttjenester, varehandel og bevertning (skjenkesteder).<ref name=":1" />

På begynnelsen av 1900-tallet var Hommelvik preget av sterke klassemotsetninger, som også resulterte flere konfrontasjoner mellom arbeidere, borgerskap og myndigheter<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Klassemotsetninger og politisk spenning på industristedet Hommelvik i Malvik kommune i årene 1910-1915.|etternavn=Fredriksen|fornavn=Leif|utgiver=Hovedoppgave i historie, Trondheim 1970.|år=1970|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name=":3">{{Kilde bok|tittel=I malstrømmen: Johan Nygaardsvold 1879-1952.|etternavn=Berntsen|fornavn=Harald|utgiver=Aschehoug; 1991.}}</ref> Den såkalte «Borgerkrigen» (1913)<ref name=":2" /><ref name=":3" /> og «[[Køpenickiaden i Hommelvik]]»<ref>{{Kilde avis|tittel="En festlig køpenickiade i Hommelvik".|avis=Arbeider-Avisa|etternavn=Winnberg|fornavn=Torgeir|dato=18.5.1966|side=7}}</ref> (1918) ble viet stor oppmerksomhet i samtiden.

Klassemotsetningene kom til uttrykk bl.a. ved separate forsamlingshus for «de borgerlige» (Arbeiderforeningens hus) og for «arbeidere» ([[Folkets Hus]]), to lokalaviser («Hommelvigen» og «Homla»), to idrettsorganisasjoner (Hommelvik turnforening og [[Hommelvik Idrettslag|Hommelvik idrettslag]] av [[Arbeidernes Idrettsforbund|AIF]]) og separat varehandel («borgerlige forretninger» og «Foreninga»/Hommelvik Samvirkelag). Én av flere sentrale organisatorer blant arbeiderne var [[Johan Nygaardsvold]].

Under første verdenskrig var den tyske [[hjelpekrysseren «Berlin»]] internert i Hommelvik. Enkelte av matrosene slo seg ned i Hommelvik etter krigens slutt.

I 1929 fikk stedets største arbeidsplass &ndash; «Hommelvik Bruk» &ndash; store økonomiske problemer, og eieren [[Meraker Brug]] planla å legge ned hele virksomheten. Det ble fremforhandlet en løsning som innebar at de ansatte ved bruket fra februar 1930 overtok som eiere av egen bedrift. De ansatte satt som eiere frem til 1957 da Meraker Brug overtok på nytt.

19. november 1940 kl. 08.03 kolliderte to tog ved Nygården i Hommelvik. En av Norges største [[jernbaneulykke]]r var et faktum, med 22 døde og 45 skadede. 90 meter jernbanespor ble revet opp.

I 1946 ble [[Hommelvik sjøflyhavn]] etablert for å betjene [[Trondheim]] og omland. I oktober 1948 fant en av Norges mest alvorlige flyulykker sted ([[Bukken Bruse-ulykken]]). Driftsikkerheten ved flyplassen ble kritisert etter ulykken, men den var fremdeles i drift til innpå 1960-tallet.

I de første femti åra etter 2. verdenskrig var det mange industriarbeidsplasser i Hommelvik. Disse var knyttet til bedrifter som «Hommelvik Bruk», «Hommelvik Værft og Støberi», «Djupvasskaia», Impregneringsverket til NSB på Nygården, flere kassefabrikker og snekkerbedrifter, vaskemaskinfabrikken «Wascator» og «[[Nobø|Nobø Fabrikker]]».

Fra midten av 1960-tallet endret Hommelvik seg fra å være et sted med tilstrømning av arbeidspendlere, til et sted hvor flere pendlet ut.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norge|etternavn=Gjessing|fornavn=Just|utgiver=JW Cappelen.|år=1984|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Fra slutten av 1970-tallet var næringsvirksomheten orientert rundt to større hjørnesteinsbedrifter: «Hommelvik Bruk» (senere «Kjelstad Trelast» fra 1988) og «[[Trønderverftet]]» («Norrøna Verft A/S» fra 1997). «Norrøna Verft A/S» gikk konkurs i november 2000, og «Kjeldstad Trelast» ble i 2002 avviklet for å frigjøre arealene for bygging av boligkomplekset «Hommelvik Sjøside».  

I løpet av 2000-tallet  har Hommelvik hatt en fordobling i antall innbyggere fra 2 516 i 2000 til 5 501 i 2019. Veksten kan knyttes til omfattende boligbygging, tilflytting og arbeidspendling til Trondheim eller Stjørdal.

På [[1990-tallet]] fikk Hommelvik sentrum en ansiktsløftning, med rundkjøringer, gammeldagse lyktestolper og noe brostein. Dette har gjort sitt til å heve stedets estetiske uttrykk. I Hommelvik finnes brannstasjon, og kommunens prestekontor holder hus her. Også lokalavisen for Malvik, «[[Malvik-Bladet]]» og lokalradiostasjonen, «RadioVika», er lokalisert i Hommelvik. Det var lensmannskontor øverst i samme bygg som brannstasjonen inntil 7. oktober 2016, da denne tjenesten ble overført til [[Stjørdal]].<ref name="Bladet" />

[[Fil:Hommelvik kirke.jpg|thumb|Hommelvik kirke {{byline|kirkenorge.no}}]]