Redigerer
Holocaust i Riksprotektoratet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Bakgrunn== [[Fil:Wintons Prague memorial by Flor Kent - 1.jpg|thumb|Minnesmerke på jernbanestasjonen i Praha over [[Nicholas Winton]] som reddet 669 jødiske barn ut av Tsjekkoslovakia.<ref>[http://www.nytimes.com/2015/07/02/world/europe/nicholas-winton-is-dead-at-106-saved-children-from-the-holocaust.html Nicholas Winton, Rescuer of 669 Children From Holocaust, Dies at 106], ''New York Times'', 1. juli 2015.</ref>]] Det tsjekkiske området har hatt jødiske innbyggere siden omkring år 1000. De var lenge utestengt fra en del yrker og spesialiserte seg ofte som skomakere, skreddere, gullsmeder og musikere. På 1600-1700-tallet fikk jødene flere borgerretter.<ref name="Gilbert" /> Omkring 1900 bodde jødene særlig i Praha og Brno. Et knapt flertall av jødene i Bøhmen oppga i 1900 tsjekkisk som morsmål, mens jødene i Mährmen i hovedsak oppga at de brukte tysk. Noe hadde også ungarsk som morsmål. De jødiske innbyggerne, særlig i byene, var på den tiden stort sett assimilert og hadde et relativt distansert forhold til religionen. Rabbinerne fikk en mindre dominerende rolle blant jødene. Både i Bøhmen og Mähren ble det stiftet [[sionistiske]] foreninger rundt århundreskiftet. Tsjekkoslovakia ble etablert som stat etter første verdenskrig og var da et multietnisk land av tsjekkere, slovaker, etnisk tyske, jøder, ungarere og sigøynere. Masaryks uavhengighetserklæring fastslo at minoritetenes rettigheter skulle beskyttes.<ref name="Rotkirchen">Rothkirchen, L. (2006). ''The Jews of Bohemia and Moravia: Facing the Holocaust''. University of Nebraska Press.</ref>{{rp|18-21}} I 1921 var det omkring {{formatnum:354000}} jødiske borgere i den nye staten. Under og like etter krigen kom det en god del flyktninger fra [[Bukovina]] og Galicia, mange [[jiddisch]]talende «østjøder» som skilte seg ut med sin ortodokse frisyre og klesdrakt.<ref name="Rotkirchen" />{{rp|29}} I mellomkrigstiden bodde omkring halvparten av de tsjekkiske jødene i Praha. I forretningslivet gjorde de jødiske tsjekkeren det relativt godt i industri, handel og finans. Omkring 10 % av studentene ved universitetene var jødiske, noe som var langt mer enn andel av folketallet skulle tilsi.<ref name="Rotkirchen" />{{rp|38}} Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 ble også jødene i Sudetenland trakassert. I forbindelse med Sudetkrisen høsten 1938 ble flere synagoger i Sudetenland påtent. Før Sudetenland ble besatt av tyske styrker flyktet omkring 20.000 jøder til den fortsatt frie delen av Bøhmen og Mähren, de gjenværende ble internert av den tyske okkupasjonsmakten. Da tyske styrker okkuperte Bøhmen og Mähren i mars 1939 hadde Praha 31750 jødiske innbyggere, 10 % av befolkningen. Mange jøder forsøkte å forlate Riksprotektoratet. Innen utgangen av 1939 hadde 19.000 forlatt området.<ref name="Gilbert">Gilbert, M. (2002). ''The Routledge atlas of the Holocaust''. Routledge.</ref> Tyskland innlemmet [[Sudetenland|sudettyske områdene]] etter [[Münchenavtalen]]. I mars 1939 tok Tyskland kontroll over resten av Böhmen og Mähren og opprettet av [[Riksprotektoratet Böhmen-Mähren]]. Samtidig ble [[Republikken Slovakia]] opprettet og en marionettregjering innsatt. En stripe langs grensen ble avstått til Ungarn som dessuten annekterte det østligste området ved Karpatene. Et stort antall tysktalende tsjekkere (sudettyskere) ble rekruttert til [[Wehrmacht]] og [[Schutzstaffel]] (SS), og mange var involvert i overgrep mot befolkningen. <ref>{{Kilde www|url=http://www.verfassungen.de/de/de33-45/boehmen39.htm|tittel=(1935)|besøksdato=2016-05-19|verk=www.verfassungen.de|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160305013553/http://www.verfassungen.de/de/de33-45/boehmen39.htm|arkivdato=2016-03-05}}</ref><ref name="Prauser">{{Kilde bok|tittel=The expulsion of the "German" communities of Eastern Europe at the end of the second world war (working paper 2004/1)|etternavn=Prauser|fornavn=Steffen (red.)|utgiver=[[European University Institute]]|år=2004|isbn=|utgivelsessted=Firenze|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Hitler ga ordre om at tsjekkerne skulle styre jødesakene selv noe som medførte at den delvis selvstendig tsjekkiske regjeringen under [[Rudolf Beran]] nektet jødiske borgere å ha stillinger i næringsliv, offentlig forvaltning og frie yrker. Offentlige områder ble segregert. Dette skjedde på bakgrunn av at riksprotektor [[Konstantin von Neurath]] innførte Nürnberglovene i Bøhmen og Mähren.<ref name="Bukey" /> [[Adolf Eichmann]] reiste til Praha der han videreførte arbeidet med å presse jødene til å utvandre fra det okkuperte området. Eichmann åpnet 26. juli 1939 sentralkontoret for jødisk utvandring i [[Praha]]. Blant annet ble jødiske tsjekkoslovaker satt på båt til Palestina falske innreisetillatelser eller til Sør-Amerika med falske visa. Jøderådet ble presset til skaffe penger for å dekke «flyktningeskatten» som også ubemidlede utreisende jøder ble ilagt. [[Argentina]] og [[Chile]] tok mot flest flyktninger, mens USA og Canada tok mot et symbolsk antall. Mange land krevde at flyktningene la frem bevis for at de hadde penger nok til å klare seg selv og ikke belaste staten.{{Sfn|Reynolds|1961|p=87-88}} Eichmann organiserte fra oktober 1941 og ut 1942 deportasjon av de tsjekkiske jødene til [[Theresienstadt]] og [[Auschwitz]]. I alt ble 80.000-100.000 av landets jøder drept. Tsjekkiske myndigheter var ikke involvert i deportasjonene.<ref name="Bukey">{{Kilde artikkel|tittel=The Greater German Reich and the Jews: Nazi Persecution in the Annexed Territories 1935−1945|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcw061|url=https://academic.oup.com/hgs/article/30/3/534/2738911|dato=2016-12-01|fornavn=Evan B.|etternavn=Bukey|serie=3|språk=en|bind=30|sider=534–537|issn=8756-6583|besøksdato=2020-02-17}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon