Redigerer Holocaust (avsnitt)

==Etymologi og skriveformer==
[[Fil:Detail of Holocaust Memorial - Prokhorovska Park - Odessa - Ukraine - 04 (26851703881).jpg|miniatyr|Holocaust-minnesmerke i [[Odessa]] med tekst på flere språk.]]
Betegnelsen «holocaust» kommer fra det greske ordet «holókauston», som betyr dyreoffer gitt til en gud og der hele («holo») dyret er fullstendig brent («kaustos»).<ref>''The Century Dictionary and Cyclopedia'', bind.4, s. 2859</ref> Dets latinske form (''holocaustum'') ble først brukt med spesifikk referanse til en massakre på jøder av kronikøren Roger av Howde<ref>Schama, Simon: ''A History of Britain'', episode 3, 'Dynasty'; BBC DVD, 2000</ref> og [[Richard av Devizes]] i 1190-årene.

I hundrevis av år ble ordet holocaust brukt på engelsk til å bety store ofre, slakt og massakre. Det har vært og blir også brukt (i tråd med ordets opprinnelige betydning) om [[ildebrann|katastrofebranner]] som [[Peshtigo-brannen]], hvor hundrevis av mennesker bokstavelig talt ble til aske som ble spredt med vinden.<ref>{{kilde www |url=http://www.firemaster.freehomepage.com/custom4.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-26 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110612152634/http://www.firemaster.freehomepage.com/custom4.html |arkivdato=2011-06-12 }}</ref> 

Holocaust eller ''holokauston'' ble brukt om [[folkemordet på armenerne]] under første verdenskrig. Massakren på {{formatnum:30000}} etniske armenere i [[Kilikia]] i 1909 ble av minst en forfatter beskrevet med det greske ordet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=“Peregrinations into the Void?” German Jews and their Knowledge about the Armenian Genocide during the Third Reich|publikasjon=Central European History|doi=10.1017/S0008938911000963|url=https://www.cambridge.org/core/journals/central-european-history/article/peregrinations-into-the-void-german-jews-and-their-knowledge-about-the-armenian-genocide-during-the-third-reich/C635AFDFDD7457DCB79F6D23AA033767|dato=2012|forfattere=|fornavn=Wolf|etternavn=Gruner|via=|serie=1|språk=en|bind=45|hefte=|sider=1–26|issn=1569-1616|besøksdato=2019-11-24|sitat= Even the former Greek term holokau[s]ton was first applied to massacres of the Armenians, as Jon Petrie has revealed. In 1913, Duckett Z. Ferriman used the term for the murder of 30,000 Armenians in Cilicia in 1909. Only after World War II has the common idiom Holocaust been increasingly reserved for the mass murder of the Jews.}}</ref>

I løpet av andre verdenskrig ble ordet brukt om [[nasjonalsosialisme]]ns grusomheter uansett om ofrene var jøder eller ei. Siden 1960-årene har begrepet blitt brukt av noen fagfolk og forfattere utelukkende om forsøket på å utrydde jødene.<ref name=Niewyk1>{{cite book|last=Niewyk|first=Donald L.|title=''The Columbia Guide to the Holocaust''|url=https://archive.org/details/columbiaguidetot00niew|publisher=[[Columbia University Press]]|year=2000|pages=[https://archive.org/details/columbiaguidetot00niew/page/45 45]}}</ref> Men også uttrykk som ''Sigøynernes Holocaust''<ref>{{Kilde www|url=http://www.hlsenteret.no/arrangementer/2007/7043.html|tittel=Åpning av utstillingen "Sigøynernes Holocaust"|besøksdato=2018-08-30|forfattere=|dato=5. juli 2011|språk=no|verk=www.hlsenteret.no|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-08-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180831104333/https://www.hlsenteret.no/arrangementer/2007/7043.html|url-status=yes}}</ref> og ''homofiles holocaust'' er i bruk<ref>https://www.aftenposten.no/meninger/i/3JrLA/homofiles-holocaust</ref> om nasjonalsosialistenes forsøk på å utrydde dem. Dekningen av [[rettssaken mot Adolf Eichmann]] i 1961, og utfyllende historisk stoff i forbindelse med rettssaken gjorde informasjon om holocaust bredt tilgjengelig i USA: Dette var første gangen amerikanere fikk presenterte holocaust som en historisk hendelse i seg selv og ikke bare som del av nazistenes brutale fremferd generelt. Betegnelsen «holocaust» om folkemordet på det europeiske jødene ble etablert i USA som følge saken mot Eichmann. Uavhengighetserklæringen for staten Israel i 1948 brukte betegnelsen «shoah» som i den offisielle oversettelsen til engelsk var «holocaust». Innen 1970 var «holocaust» den dominerende betegnelsen i USA på folkemordet.<ref>Zaretsky, N. (2000). The Holocaust in American Life. ''Journal of the Illinois State Historical Society'', Vol. 93, No. 3, (Autumn, 2000), s. 343-347. https://www.jstor.org/stable/40193355</ref><ref name="Novick">Novick, Peter (2000). ''The holocaust in American life.'' Houghton Mifflin Harcourt.</ref>{{rp|133-134}}

Begrepet gikk inn i vanlig bruk etter 1978 da TV-serien ''Holocaust'' ble sendt på den amerikanske TV-kanalen [[NBC]]. Serien viste at emnet hadde stor offentlig interesse så vel som at den ble leverandør av en begrepsbruk som har gått inn i de aller fleste språk.<ref>Alan Steinweis gir en gjennomgang av dette fenomenet, «The Holocaust and American Culture», publisert i journalen ''Holocaust and Genocide Studies'', 2001.</ref> I Sovjetunionen i årene etter krigen ble ikke jøder omtalt som ofre spesielt, alle ofre nazismen skulle ifølge retningslinjene omtales som sovjetiske borgere. Minnesmerket ved [[Babij Jar|Babij jar]] nevnte ikke jøder før etter oppløsningen av Sovjetunionen. Betegnelsen ''Holocaust'' var lenge ukjent og ble vanlig først i 1990-årene. Tidligere var utslettelse eller katastrofe brukt.<ref name="Bazyler">Bazyler, M. J., & Tuerkheimer, F. M. (2015). ''Forgotten trials of the Holocaust''. New York University Press.</ref>

Det bibelske ordet shoah (שואה) (også stavet sho'ah og shoa), som betyr «katastrofen», ble standard [[hebraisk]] benevnelse for holocaust fra 1940-årene av<ref name=yad1>[http://www1.yadvashem.org/Odot/prog/index_before_change_table.asp?gate=0-2 «The Holocaust: Definition and Preliminary Discussion»] {{Wayback|url=http://www1.yadvashem.org/Odot/prog/index_before_change_table.asp?gate=0-2 |date=20110605115413 }}, [[Yad Vashem]].</ref> ''Shoah'' foretrekkes fremfor «holocaust» av mange grunner, deriblant den [[teologi]]ske betydningen av ordet som refererer til greske [[Hedendom|hedenske]] skikker.<ref>For et motsatt syn på den tilsynelatende krenkende meningen av ordet holocaust, se Petrie, Jon: «The Secular Word 'HOLOCAUST': Scholarly Myths, History, and Twentieth Century Meanings», ''Journal of Genocide Research'' Vol. 2, no. 1 (2000): 31-63. ([http://www.berkeleyinternet.com/holocaust nettversjon av artikkelen])</ref>
<!--Uklart om hvorfor shoah foretrekkes - og av hvem. -->

I skriftlig form brukes både Holocaust med stor forbokstav<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Nye-Holocaust-tall-sjokkerer-forskerne-7137834.html#.UdnD8jvTySo www.aftenposten.no] ''Nye Holocaust-tall sjokkerer forskerne.''  Publisert 4. mars 2013.  Besøkt 7. juli 2013. «Hele 42.500 leirer og ghettoer over hele Europa er nå katalogisert av Holocaust Memorial Museum i USA, skriver The New York Times. Det høye antallet betyr også at langt flere vanlige mennesker enn hittil antatt må ha visst hva som foregikk.»</ref><ref>[http://www.hlsenteret.no/ hlsenteret.no] ''Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter''. Besøkt 7. juli 2013</ref> og holocaust med liten forbokstav<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Romney-haper-pa-bedre-tur-i-Israel-enn-London-6953111.html www.aftenposten.no] ''Romney håper på en bedre tur i Israel enn London.'' Publisert 29. juli 2012.  Besøkt 7. juli 2013</ref><ref>[http://snl.no/holocaust snl.no] ''Holocaust''.  Besøkt 7. juli 2013</ref> for å karakterisere nasjonalsosialistenes massakre/massedrap på jøder. Respekt for hendelsene gjør at mange mener at navnet bør skrives med stor forbokstav. Språkrådet anbefaler liten forbokstav, etter generelle retningslinjer for navn på historiske hendelser.<ref>E-post fra Språkrådet med anbefaling om skriveform.  Mottatt 30. mai 2013.  Se [[Diskusjon:Holocaust#Skriveform holocaust]].</ref>