Redigerer Hole kirke (avsnitt)

== Historie ==
Den opprinnelig romanske steinkirken hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Det har ikke vært skillemur mellom skip og kor, så koret har åpnet seg i full bredde mot skipet.<ref name="Christie & Christie (online)"/> Kirken ble påbygget et tårn i vest i [[1660]] og et sakristi på korets nordside i [[1696]].<ref name="Christie (1986)"/> I [[1736]]–[[1737]] ble den kraftig ombygget; koret ble fjernet og kirka fikk tilført tre korsarmer av laftet tømmer.<ref name="Christie (1986)"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein | utgivelsesår = 1997 | tittel = Med kleber og kalk | isbn = 8252147542 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304094 | side =204 }}</ref> Videre gjennomgikk kirken omfattende reparasjoner og oppussing i årene 1826–1829.<ref name="Christie (1986)"/>

Hole kirke har hatt [[prest]] og eget kirkested siden middelalderen, men om sognet var selvstendig eller et annekssogn under [[Norderhov sogn]] er uklart. Det første vi hører om presteskap i Hole er i et diplom opprettet på gården Helgeland (gnr. 225/1 i Hole) datert [[12. mai]] [[1330]], hvor «[[Sira (geistlig)|Sira]] Jon a Holom» nevnes som en to år tidligere avdød prest i Hole.<ref name="DN XI 15 (1330)"/> I diplomet gis det også vitnesbyrd fra fire vitner, om hva som var vanlig praksis av vedlikehold på grensen mellom Helgeland og Hole prestegården for 40 og 60 år siden.<ref name="DN XI 15 (1330)"/>

Dette fortsatte også etter reformasjonen,<ref name="Christie (1986)"/> men kirken ble etter [[svartedauden]] ([[1349]]–[[1350]]) annekskirke til Norderhov kirke.<ref name="Christie (1986)"/> I 1560 sa Hamar domkapitel at presten i Hole bare fikk noen av inntektene fra sognet, mens sognepresten i Norderhov fikk [[tiende]]n for hele Ringerike.<ref name="Christie (1986)"/> [[Stein kirkeruin|Stein kirke]] og [[Bønsnes kirke]] regnes da som annekser under Hole.  Dette ble stadfestet av biskopen i Oslo i 1574.<ref name="Christie (1986)"/> I [[Jens Nilssøn]]s liste fra [[1590-årene]] var Hole fortsatt oppført som annekskirke til Norderhov. Helt mot slutten av 1590-årene regner imidlertid både Jens Nilssøn og [[Povel Huitfeldt]] [[Lunder kirke]] i [[Soknedalen]] og [[Viker kirke]] i [[Vestre Ådal]] ble annekskirker under Hole,<ref name="Huitfeld (1590-årne)"/> men litt senere regnes disse igjen inn under Norderhov.<ref name="Christie (1986)"/> [[Hole prestegjeld]] gjenopprettes omkring 1600.

Etter [[Den store nordiske krig]]en (1700–1721) solgte kong [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]] mange av sine eiendommer. Hole kirke ble solgt til stiftsskriver og kammerråd [[Anthon Schøyendahl]], som foresto kirkesalget for kongen i 1723, men han forsømte vedlikeholdet og allmuen klaget til kongen. Kirken ble snart for liten, og i 1736–1737 ble den fullstendig ombygd og utvidet. Så i 1754 kjøper foged [[Ivar Wiel]] kirken på vegne av allmuen i bygda.<ref name="Gusgaard, Harsson & Høyendahl (2017)"/>