Redigerer Hockeykøllegrafen (avsnitt)

== Generelt om rekonstruksjon av temperaturer ==

Nøyaktige [[termometer|instrumenter]] og prosedyrer for måling av temperatur fantes ikke før i andre halvdel av 1800-tallet. For å kunne fastslå tidligere tiders temperaturer, noe som er nødvendig for å vurdere spørsmål om klimaendringer i langt perspektiv, må en derfor benytte såkalte proxy-metoder, det vil si å avlede temperaturen av andre forhold. Dette er blant annet [[geologi]]ske data (f.eks. marine organismer og havbunns[[sediment]]er), landdata (f.eks. sedimenter fra innsjøer, [[morene]]r, kalkutfellinger i [[grotte]]r), [[glasiologi]]ske data ([[iskjerne]]r og [[isbre]]er), [[biologi]]ske data (f.eks. [[pollen]], planterester, [[insekt]]er, [[dendrokronologi|treringer]]) og historiske data (nedtegnelser i [[kirkebok|kirkebøker]], gårdsdagbøker, brev osv.).<ref>[[Inger Hanssen-Bauer]] m.fl: [http://nou-klimatilpassing.no/Klima_Norge_2100_fUR-M.pdf.file ''Klima i Norge 2100. Bakgrunnsmateriale til NOU Klimatilpassing'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Norsk klimasenter, Oslo 2009, kapittel 3.5: «Klimavariasjoner etter siste istid», side 51–57. Besøkt 6. mai 2010.</ref> Framstilling av slike historiske klimadata og vurdering av dem er et eget forskningsfelt, [[paleoklimatologi]]. Resultatene har varierende nøyaktighet, og metodikkene – som til tider har vært svært omdiskutert – er under stadig utvikling. 

Også klimadata fra instrumentell tid kan være omdiskutert ettersom nettverket av målestasjoner er svært ulikt i omfang globalt og det trengs metoder for å syntetisere globale data.