Redigerer Hjertesvikt (avsnitt)

== Hjertesvikt ==
Hjertesvikt oppstår når [[hjerte]]ts pumpeevne er svekket. Dette fører til en reduksjon i hjertets [[minuttvolum]], først ved belastning, og deretter i hvile. Hjertets pumpeeffekt skal både produsere et tilfredsstillende [[blodtrykk]] i arteriene, og hjertet skal pumpe unna blod fra [[vene]]ne slik at trykket i venene blir lavt. 

Dersom trykket blir for høyt i venene som fører blod fra kroppen til hjertet, vil det vanligvis bli væske i underhudsvevet der det er lavest, vanligvis i anklene. Ved forverret hjertesvikt kan det oppstå ødemer (væskeopphopning) flere steder i kroppen.

Dersom venetrykket i lungene blir for høyt, danner det seg væske i de laveste delene av [[lunge]]ne, som [[lungeødem]]. Dersom lungeødemet får utvikle seg, kan tilstanden fort bli kritisk, og tilstanden kan føre til døden på så kort tid som en halvtime, men vanligvis mye lengre. 

Når hjertet ved hjertesvikt har problemer med å trekke seg sammen, vil hjertets volum øke. Dette kan sees på [[røntgen]] og det kan høres ved perkusjon (lette fingerslag). 

Ved hjertesvikt som har vart en periode, vil hjertets muskulatur være overbelastet slik at muskelmassen øker, muskelhypertrofi. Det vil da sees en fortykkelse av muskelveggene i hjertet.

Hjertesvikt må ikke forveksles med [[hjertestans]], som innebærer at blodsirkulasjonen er helt opphørt.

[[Perfusjon]] (blodgjennomstrømning) prioriteres først til de større organer: [[hjertet]], [[hjernen]], muskulatur, og [[endokrinologi|endokrine]] organer. Dette medfører redusert perfusjon i [[lever]], nyrer, [[hud]], og mage-tarm-kanal.

Den reduserte perfusjonen i nyrene fører til at [[natrium]] og vann holdes tilbake, noe som igjen fører til økt [[blodvolum]] og økt belastning på hjertet.

Om natten klarer kroppen å tilfredsstille kroppens krav til minuttvolum og dermed holdes ikke lenger natrium og vann tilbake i kroppen og dette medfører nokturi (vannlating om natten). Nokturi er således et symptom på hjertesvikt, men kan også skyldes [[prostata]]plager (hos menn).

=== Høyresidig hjertesvikt ===
Ved høyresidig hjertesvikt stuves blodet bakover i det store kretsløpet. Dette fører til venestuvning (økt trykk best synlig i halsvenene), forstørret [[lever]] (hepatomegali), forstørret [[milt]] (splenomegali), økt blodtrykk i kapillærene som igjen fører til ødem. Videre kan utsiving av væske fra kapillærene føre til væske i [[pleura]]hulen (pleuravæske) og væske i peritonealhulen ([[ascites]]).

=== Venstresidig hjertesvikt ===
Venstresidig hjertesvikt varer sjelden lenge alene, men vil som oftest føre til en kombinert hjertesvikt. Blodet stuves bakover i lungekretsløpet og gir økt trykk i lungekapillærene. Væske siver inn i skilleveggen mellom kapillærene og [[alveole]]ne. Dyspné (tungpust) oppstår, og i verste fall kan det oppstå lungeødem, en livstruende tilstand.