Redigerer Hjerteinfarkt (avsnitt)

== Symptomer == 
Hovedsymptomet ved hjerteinfarkt er klemmende, pressende eller snørende [[brystsmerter]].  Smerten blir ofte beskrevet som et intenst trykk («som om en elefant sitter på brystkassen»), det kan også kun være et mildt trykk, eller skarp eller stikkende smerte. Smertene kan stråle ut i en eller begge armer, hals eller underkjeve.

Ledsagende symptomer kan være [[kvalme]], [[oppkast]], [[tungpust]], [[svette]], [[hjertebank]] og [[svimmelhet]].  Jo flere symptomer som er til stede, jo mer sannsynlig er diagnosen hjerteinfarkt. 
Smertene kan ha en uvanlig lokalisasjon som i rygg og mage, eller smertene kan mangle helt, oftest hos kvinner, eldre og diabetikere. 
<ref name="legemiddelhandboka"/>

Noen pasienter har debutsymptomer i form av akutte [[arytmi]]er (rytmeforstyrrelser), hovedsakelig [[ventrikkelflimmer]] eller [[ventrikkeltakykardi]], noen ganger [[pulsløs elektrisk aktivitet]] (PEA, tidligere kalt elektromekanisk dissosiasjon, eller EMD) som raskt kan føre til døden hvis de ikke behandles omgående. Ved disse former for komplikasjoner behøves [[hjerte- og lungeredning]] (HLR).

Hjerteinfarkt varierer meget i alvorlighetsgrad. Ikke alle hjerteinfarkt blir oppdaget av de som rammes, eller av veltrent helsepersonell.

Hos kvinner og hos pasienter med [[diabetes mellitus]] kan symptomene på hjerteinfarkt være vage og ikke-spesifikke. Kvinner rapporter noen ganger kun om nedsatt fysisk yteevne og kortpust.

Diabetikere opplever sjeldnere brystsmerter, noen ganger har de kun [[kaldsvette]], [[kvalme]], smerter i armene, ryggen, kjeven eller magen (såkalte angina-ekvivalenter). Mekanismen bak dette antas å være pga. [[polynevropati]] ([[perifer nerve]]-skade), som ofte opptrer hos diabetikere som har hatt sykdommen lenge. Dette kan dempe eller endre symptomene som ofte forbindes med hjerteinfarkt. Dette resulterer i mange «stumme» infarkter hos pasienter med diabetes.