Redigerer Hjalmar Krag (avsnitt)

== Liv og virke ==
Han vokste opp i Oslo der han etter [[examen artium]] 1886 meldte seg inn i SK Ull (etablert 1883). Krag var offiser frem til 1912 da han hadde blitt major, og gjort unna [[Den militære høyskole]] i 1893. Han var nevø av [[Ole Herman Krag]] (1837–1916) som omkring 1890 hadde funnet opp [[Krag-Jørgensen]] (gevær).  Krag var fra 1896 til 1897 ansatt ved geværkontrollen hos den store våpenprodusenten ''Österreichische Waffenfabriksgesellschaf'' (etablert 1864), i dag kjent som [[Steyr Mannlicher]]. De hadde i 1895 fått kontrakt på produksjon av tyve tusen Krag-Jørgensen med bajonett.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Norheim, Per Terje (1941-) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Våpen i Norge: fra spyd og luntelåsmuskett, til Krag-Jørgensen og bajonett | isbn = 8251205239 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102404051 | side = }}</ref> Vel tilbake derfra jobbet han ved [[Krigsskolen]] som lærer i skyting.  

Etter [[unionsoppløsningen]] i 1905 ble han [[adjutant]] til den nyinnsatte [[Kong Haakon VII]] (1872–1957), mens kona [[Mimi Krag|Mimi]] var hoffdame ''ad interim'' (inntil videre) for [[Dronning Maud]] (1869–1938). Begge mottok [[kroningsmedaljen 1906]] for å ha vært med på forberedelsene. Han mistet denne jobben i 1908, men fikk i stedet jobbe for landkadettkompaniet inntil han i 1913 måtte slutte som offiser.

Krag satset fra 1913 på et privat agentur, ''Hj. Krag'' som solgte brukt krigsmateriell fra [[den første verdenskrig]], foruten agentur for det tyske optikkfirmaet [[Carl Zeiss AG]] og [[Krupp (konsern)]].  I 1945 måtte Krag se det solgt til elektroingeniøren Lorentz Gjersøe (1893–1967), en redersønn som etter fem år hos ''Heyerdahl A/S'' hadde sluttet seg til firmaet i 1921.<ref>[https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Lorentz_Erik_Gjers%C3%B8e Lorentz E. Gjersøe] i Lokalhistoriewiki.</ref>

Krag var kongelig tilsynsmester (revisor) ved de kongelige hestestaller fra 1905 til 1940 da krigen brøt ut. Kongen beordret ham i 1919 til å sitte i ''Norges skytterstyre''. Samme året tiltrådte Krag som president i ''Norges Landsforbund for Idræt'', i dag kjent som [[Norges idrettsforbund]], og var derved formann for den norske olympiske komité frem til 1925. For alt dette fikk han [[St. Olavs Orden]] i 1935. Han hadde også mange utenlandske [[Orden (utmerkelse)|ordener]].