Redigerer Historisk mandatfordeling på fylker ved stortingsvalg (avsnitt)

== 1814–1859 ==

Fra det første stortingsvalget høsten 1814 var amtene (bestående av "Prestegjeld paa Landet") og byene separate valgkretser, hhv. land- og bykretser, som valgte egne representanter. Det var videre nedfelt i [[Grunnloven|Grundloven]] i den såkalte [[Bondeparagrafen]] at minst to tredeler av representantene skulle komme fra landkretser og høyst en tredel fra bykretser. Antallet fra hver valgkrets (land/by) var basert på antallet stemmeberettigete, som igjen til en viss grad avspeilet innbyggertallet i valgkretsen. Det største antallet representanter fra en valgkrets var likevel fire, hvilket de fleste av amtene hadde i 1814. Unntakene var følgende som hadde tre: [[Buskerud amt|Buskerud]], [[Finnmarkens amt|Finnmarken]] (inkl. [[Tromsø amt]]), [[Jarlsberg og Larvik amt|Jarlsberg og Larvik]], [[Nedenes amt|Nedenes]] og [[Nordre Trondhjems amt|Nordre Trondhjems]], samt [[Bratsberg amt|Bratsberg]] som hadde kun to.

For byene var det bestemt at byer med over 150 stemmeberettigede var en egen valgkrets som hadde fra en til fire representater. Mindre byer med 50–150 stemmeberettigede valgte sammen med nærmeste større by. Følgelig hadde småbyer med under 50 stemmeberettigede etter [[Grunnloven|Grundloven]] ikke stemmerett, men stemte i praksis sammen med omliggende landdistrikt. De aller fleste bykretsene valgte bare en representant, men følgende hadde to: [[Drammen]], [[Kristiansand]] og [[Tromsø]] (inkl. Hammerfest og Vadsø), mens [[Bergen]], [[Christiania]] og [[Trondheim|Trondhjem]] hadde fire hver. For byer med rundt 150 stemmeberettigede betød dette at de hadde egne representater ved enkelte valg, men valgte sammen med nærmeste større by ved senere valg om stemmetallet sank under 150 igjen.

Utover i hundreåret endret antallet representanter seg fra valg til valg, det laveste antallet var 77 i 1820 og 1823, mens det høyeste var 117 i 1859. Spesielt gjorde byenes vekst at antallet byrepresentater stadig økte og fra 1841 var de mer enn 33% og i 1859 var 50 av de 117 plassene fra byer, dvs. 43% av den samlede representasjon.

{| class="wikitable"
|+ Kjøpstadsdistriktene i 1815<ref name="Hagen" />
|-
! Kjøpsteder !! antall representanter
|-
| Arendal ||style="text-align: right;"| 1
|-
| Bergen ||style="text-align: right;"| 4
|-
| Drammen ||style="text-align: right;"| 2
|-
| Halden/Fredrikstad ||style="text-align: right;"| 1
|-
| Kongsberg||style="text-align: right;"| 1
|-
| Kragerød/Risør||style="text-align: right;"| 1
|-
| Kristiansand ||style="text-align: right;"| 2
|-
| Kristiansund/Molde ||style="text-align: right;"| 1
|-
| Larvik/Sandefjord ||style="text-align: right;"| 1
|-
| Moss ||style="text-align: right;"| 1
|-
| Kristiania ||style="text-align: right;"| 4
|-
| Skien/Porsgrunn ||style="text-align: right;"| 1
|-
| Stavanger ||style="text-align: right;"| 1
|-
| Trondhjem ||style="text-align: right;"| 4
|-
| Tønsberg/Holmestrand||style="text-align: right;"| 1
|}