Redigerer Historie (avsnitt)

== Etymologi ==
[[Fil:(Venice) Aristotele by Francesco Hayez in gallerie Accademia Venice.jpg|miniatyr|«Aristoteles» (1811), som maleren [[Francesco Hayez]] tenkte seg ham.]]
Ordet historie kommer fra [[gresk]]e ἱστορία (''historia''), igjen avledet fra [[urindoeuropeisk]] ''*wid-tor-''<ref group="note">Asterisk * foran et ord er brukt for å vise at dette er [[Hypotese|hypotetisk]] konstruksjon og ikke en dokumentert form.</ref>, fra [[rot (ord)|rotordet]] ''*weid-'', «å vite», «å se».<ref>Joseph, Brian; Janda, Richard, red. (2004): ''The Handbook of Historical Linguistics'', Blackwell Publishing, s.163, ISBN 978-1405127479</ref> Dette rotordet er også til stede i de norske ordene «vite», «visdom», «visjon» og «idé», i det [[Sanskrit|sanskritiske]] ordet ''veda''<ref>Mahony, William K. (1998): ''The Artful Universe: An Introduction to the Vedic Religious Imagination'', Albany, New York: State University of New York Press, ISBN 0791435806, s. 235</ref>, og i det [[Slaviske språk|slaviske]] ordet ''videti'' og ''vedati'', foruten en rekke andre.<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?search=history&searchmode=none «history (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

Det [[gammelgresk]]e ordet ἱστορία, ''historía'', som [[Herodot]] kalte sitt verk, betyr «undersøkelse», og slik ble ordet lenge brukt. For Herodot var historie noe som måtte undersøkes og ettergås, ikke baseres på rykter og gjetninger.<ref>[https://direct.mit.edu/books/book/2726/HistoriaEmpiricism-and-Erudition-in-Early-Modern Gianna Pomata og Nancy Siriasi: ''Historia: empiricism and erudition in early modern Europe'', 2005,] ISBN 9780262281775</ref> Det var i den betydningen at [[Aristoteles]] brukte ordet i sin Περί Τά Ζωα Ιστορία, ''Peri Ta Zoa Istória'', eller i den latinske utgaven, ''[[Historia Animalium]]''.<ref name="Ferrater-Mora">Ferrater-Mora, José (1994): ''Diccionario de Filosofia''. Barcelona: Editorial Ariel.</ref> Begrepet er avledet fra ἵστωρ, ''hístōr'', i betydningen «vismann», «vitne», eller «dommer». Tidlige dokumentasjone på ἵστωρ finnes i [[homer]]ske hymner, hos [[Heraklit]], i [[den efobiske eden]] (ved unggutters overgang til voksenalderen) og i inskripsjoner fra [[Boiotia]] (i en rettslig betydning, enten «dommer» eller «vitne» eller tilsvarende). [[Spirant]]en er problematisk og ikke til stede i det språklig beslektede greske ''eídomai'' («å oppstå»). Formen ''historeîn'', «å undersøke», er en [[Jonia|jonisk]] avledning som spredde seg først til det [[Klassisk tid|klassiske Hellas]] og til slutt til hele den [[Hellenisme|hellenistiske]] sivilisasjons [[Koiné|fellesgreske språk]].

Det var fortsatt i den greske betydningen [[Francis Bacon]] brukte begrepet på slutten av 1500-tallet, da han skrev ''Natural History'' (''Naturhistorie''). For ham var ''historia'' «kunnskapen om objekter bestemt av rom og tid», den typen kunnskap som kom fra minnet (mens vitenskapen var skapt av fornuft og poesi av fantasi).

Ordet kom inn i engelsk språk i 1390, med betydningen «hendelsers forhold» (= det som har skjedd), «fortelling». I [[mellomengelsk]] var meningen hovedsakelig «fortelling». Begrensningen til betydningen «nedtegnelser av tidligere hendelser» kom på slutten av 1400-tallet. På tysk, fransk og de fleste [[germanske språk]] (herunder også norsk<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=historie «historie»], ''Bokmålsordboka''</ref>) og [[romanske språk]] blir det samme ordet fortsatt benyttet i betydningen både «historie» og «fortelling». På engelsk er ''historical/historic'' («historisk») attestert fra mellom 1661 og 1669.<ref name="Whitney">Whitney, W. D. (1889): [http://books.google.com/books?id=wrACAAAAIAAJ ''The Century dictionary; an encyclopedic lexicon of the English language]''. New York: The Century Co.</ref>

''Historiker'' i betydningen en som forsker på historie er attestert i England fra 1531. I alle europeiske språk er substantivet «historie» fortsatt i bruk i betydningen «hva som skjedde med mennesker», og «forskningstudiet av hva som skjedde». Den siste betydningen er stundom framhevet med begrepet ''[[historiografi]]''.<ref name="Ferrater-Mora"/>