Redigerer Historia Norvegiæ (avsnitt)

== Om krøniken ==
Forfatteren er ukjent, men det har vært gjettet på hvem forfatteren var og hvilket miljø han tilhørte.

En av kildene den ukjente forfatteren har benyttet er [[Tjodolv den kvinværske]], en norsk [[skald]] som tilhørte [[Harald Hårfagre]]s hird, og dennes kvad ''[[Ynglingatal]]'' som framstår som en uavhengig versjon av det tilsvarende diktet som [[Snorre Sturlason]] gjengir i ''[[Heimskringla]]''.{{tr}} Forfatteren har kjent [[Adam av Bremen]]s skrift om de [[hamburg]]ske erkebiskopenes historie (fra ca. 1070), Honorius av [[Autun]] ([[Tyskland]], rundt 1130) og tradisjoner om [[trollmann]]en [[Merlin]] (500-tallet). Videre har han også hatt muntlige eller skriftlige norske kilder. Forfatterens kilder tyder på at han har hatt opphold i Tyskland eller Danmark.<ref name="snl.no">Espen Karlsen: Historia Norwegie i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 4. februar 2021 fra http://snl.no/Historia_Norwegie</ref> Han nevner ikke tekster fra miljøet rundt erkebiskop [[Øystein Erlendsson]] ([[erkebiskop]] 1157–1188) i [[Trondheim]] der [[Theodoricus monachus|Theodoricus]] bok om de norske kongers historie og [[Passio Olavi]] var kjent.<ref name="snl.no"/> Noen tolker det som at krøniken derfor er eldre enn disse verkene.

[[Harald Beyer]] og [[Edvard Beyer]] mente at verket er skrevet på «dårlig og affektert latin».<ref>Harald og Edvard Beyer: ''Norges litteraturhistorie,'' Oslo 1978</ref> Latinen i Historia Norwegie er preget av [[paratakse]] (stående uttrykk). Ordforrådet er omfattende og rikt på [[synonymer]]. Forfatterens språk er særlig påvirket av den latinske bibeloversettelsen [[Vulgata]].<ref name="snl.no"/>

Verket er i forordet dedisert til en Agnelle (på latin), som vanligvis oversettes med Angellus på norsk.<ref name="Egil Kraggerud 2020">Egil Kraggerud: Historia Norvegiæ - En analyse av forordet, [[Collegium Medievale]], 2020, side 66.</ref> Agnellus omtales som [[prelat]] (latin: prelate).<ref name="Egil Kraggerud 2020"/> Det er flere forslag til hvem Agnellus var, til tolkningen av ordet prelat i denne sammenhengen og til når krøniken ble forfattet:
*  [[Gustav Storm]] mente at Angellus var Thomas Agnellus. Han var [[erkedegn]] i den engelske byen [[Wells]] i andre halvdel av 1100-tallet. Han er kjent for å ha skrevet et [[latinsk]] skrift. I så fall er Historia Norvegiæ fra samme tid.<ref>Egil Kraggerud: Historia Norvegiæ - En analyse av forordet, [[Collegium Medievale]], 2020, side 67f.</ref> 
* [[Asgaut Steinnes]] ment først at sagaen er skrevet av en kirkemann i følget til erkebiskop Eirik omkring 1195. Senere mente han at det var skrevet i Danmark av en nordmann omkring 1160.<ref>Odd Sandaaker: Historia Norvegiæ og biskop [[Eirik Ivarsson]] av Stavanger, [[Maal og Minne|Maal og minne]], 1985, nummer 1/2, side 1/2, side 82 med henvisning til Historisk Tidsskrift bind 34, 1946-1948, side 1-61..</ref>
* Inger Ekrem mente den kunne være skrevet i forbindelse med opprettelsen av [[Erkebiskopen i Nidaros|erkebispesetet i Nidaros]] i 1152-1153.<ref>Jo Rune Ugulen: "Eit oversyn over den mellomalderlege litteraturen om Olav den heilage, med vekt på krønike- og sogelitteraturen." Nordica Bergensia 29, 2003, side 6.</ref>
* [[Egil Kraggerud]] mente derimot at Angellus mer trolig var [[fransiskanere]]n Agnellus av [[Pisa]]. I så fall kan Historia Norvegiæ være fra 1230-1235.<ref>Egil Kraggerud: Historia Norvegiæ - En analyse av forordet, [[Collegium Medievale]], 2020, side 68.</ref> Han oversetter prelat som læremester.
 
Historia Norvegiæ er trolig brukt som en av kildene for den svenske krøniken Chronica regni Gothorum (Krøniken om [[gøterne]]s kongedømme), som ble skrevet av Ericus Olai omkring 1470.<ref name="snl.no"/><ref>Andrej Scheglov: Chronica regni Gothorum, Historia Norwegie och fornsvenska krőnikor, Collegium Medievale, 2020, side 205.</ref>

En avskrift ble gjenfunnet av [[Peter Andreas Munch]] i [[Skottland]] i [[1849]].<ref>Munch, P. A.,''Symbolæ ad historiam antiqviorem Norvegiæ'' 1850.</ref> Denne avskriften er fra ca 1500-1510, og er trolig skrevet av av en skotte.<ref>Jo Rune Ugulen: "Eit oversyn over den mellomalderlege litteraturen om Olav den heilage, med vekt på krønike- og sogelitteraturen." Nordica Bergensia 29, 2003, side 109-134.</ref>