Redigerer Hirden (avsnitt)

== Historie ==
Hirdens forløper ble dannet i [[1933]] under navnet «Specialavdelingen» eller «Særavdelingen» (SA), en frivillig organisasjon for NS-medlemmer opprettet kort tid etter at Nasjonal Samling var stiftet. De første medlemmene kom i stor grad fra «Leidangen» som hadde gitt frivillig militæropplæring til folk ned i 14-årsalderen. Noen av instruktørene kom fra [[Forsvaret]], og SA samarbeidet flere ganger med andre høyreradikale grupper ved [[SIBO|gatekamper]]. Kvinner var velkomne om de kunne tenke seg [[sanitet]]sarbeid.<ref>[[Eirik Veum]]: ''Nådeløse nordmenn: Hirden'' (s. 33), Kagge forlag, 2013, ISBN 978-82-489-1051-0</ref> 
[[Fil:Hirdoppmarsj på Universitetsplassen i Oslo. (8616616722).jpg|mini|Oppmarsj av Hirden på [[Universitetsplassen i Oslo]] 1. november 1941. Nasjonal Samlings leder [[Vidkun Quisling]] på talerstolen og [[Orvar Sæther]], stabssjef i Hirden, like ved, hilser med «[[heil og sæl|gammel norsk hilsen]]». {{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]
Det var neppe mer enn 200 aktive medlemmer i SA, som etter noen måneder endret navn til Hirden. Internt i NS ble Hirden ofte kalt «ordensvernet», selv om oppdraget iblant var det motsatte, å skape bråk ved motpartens møter. Den første hirdlederen, [[Rolf Stenersen]]s bror Carl Johan Stenersen, var kjent for mottoet «''vi vil, vi kan, vi tør''» og trente opp Hirden som en vanlig militæravdeling. Han var kaptein i Forsvaret, tok etter hvert avstand fra NS og kjempet under krigen på alliert side. Etter krigen ble han dekorert av britene. [[Johan B. Hjort]] tok over som hirdleder og sa at «''vi måtte opprette Hirden for ikke å bli slått i hjel''».<ref>Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn: Hirden'' (s. 35)</ref> Stort sett hadde Hirden vært aktiv i det vestlige [[Oslo]], [[Bærum]] og på [[Nordstrand]]; men Hjort lyktes i å etablere grupper fra [[Finnmark]] til [[Agder]]. I 1935 begynte politiet å reagere på at Hirden trengte inn på deres arbeidsområder som ordensvern. I oktober samme år besluttet partileder [[Vidkun Quisling]] at ingen kunne få høyere verv i NS uten å gjennomgå hirdopplæring. I retningslinjene het det blant annet:
* Bedre med få [[fanatiker]]e enn mange tilhengere.
* Har du sjanse til å vinne et [[slagsmål]], er alle midler tillatt.
* Slå først, da slår du best.
* Spør ikke hvorfor? - som regel vet du det.<ref>Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn: Hirden'' (s. 36-37)</ref>

Hirdmannskapene ble offisielt definert som partiets «politiske og ideologiske soldater», men hovedsakelig fungerte de som vaktmannskap under politiske møter og taler, etter utallige angrep fra og konflikter med kommunist- og daværende arbeiderbevegelse, som også var hovedgrunnlaget for Hirdens dannelse. Under okkupasjonen fikk imidlertid Hirden nye oppgaver og avdelinger. Hirdmedlemskap ble obligatorisk for unge, mannlige partimedlemmer fra 1941, og seinere også for kvinner og eldre medlemmer, men ordningen ble ikke helt gjennomført. Alle medlemmer bar [[uniform]] på arrangementer og i medlemstjeneste.

Allsang var et fast innslag på møter og stevner:
:Løfter om Quislings Norge lever i Hirdens tro.
:Verges av [[sosialist]]er, ungdom av nordisk blod.<ref>Eirik Veum: ''Nådeløse nordmenn: Hirden'' (s. 55)</ref>
eller lån som ''[[På Vikingtog]]'', en [[oversettelse]] av [[Legion Condor]]s ''Teufelslied'' («djevlesang»):
:På vikingtog til fremmed land dro menn av nordisk ætt,
:på kongeskip sto mann ved mann av Hirden kampberedt.

Hirden ble oppløst ved frigjøringa i mai 1945, og mange medlemmer ble dømt i [[landssvikoppgjøret]].<ref>[http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d155667.htm Fredsbildet som lyver] {{Wayback|url=http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d155667.htm |date=20090902021904 }}, Aftenposten 11. august 2000, besøkt 31. oktober 2014</ref>