Redigerer Hiorthhamn (avsnitt)

== Historie ==
I [[1902]] kjøpte det britiske selskapet [[The Spitsbergen Coal and Trading Company]] Ltd de lavereliggende kullfeltene fra [[kritt (geologi)|kritt]] som B. Pedersen (en kompanjong av [[Henrik B. Næss]] fra Trondheim) hadde tatt utmål på ved [[Revneset]]. 

Kullgruvedriften på nordsiden av Adventfjorden startet da det britiske selskapet anla [[Advent City]] her i [[1905]]. Kullet hadde dårlig kvalitet, og driften ble derfor innstilt på Revneset i [[1908]].<ref>Rossnes, Gustav: ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', [[Norsk polarinstitutt]] ''Meddelelser nr 127'', Oslo 1993, side 72.</ref> Anleggene ble solgt til A/S [[De Norske Kulfelter Spitsbergen]] i [[1916]], og i 1917 flyttet [[Fredrik Hiorth]] og ''De Norske Kulfelter'' deler av anlegget lengre inn i fjorden til det som ble Hiorthhamn. Byen ligger nede ved fjorden, ved foten av [[Hiorthfjellet]] (786 moh). 

Det ble satt i gang drift på de høyereliggende kullfeltene fra [[tertiær (geologi)|tertiær]] med innslag oppe i fjellsiden.<ref>Rossnes, Gustav: ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', [[Norsk polarinstitutt]] ''Meddelelser nr 127'', Oslo 1993, side 72.</ref> Gruveinnslaget ligger 582 meter over havet og går under navnet ''Sneheim''. Det ble drevet ut kull til [[1921]], og en kort periode igjen [[1924]]–[[1925|25]]. Deretter forfalt brakkene.

Hiorthhamn består i dag av en rekke bygninger, tufter og tekniske anlegg, spesielt taubaner, og mengder av etterlatt materiell. Taubanens endepunkt på kaia er godt bevart og istandsatt for noen år siden. Mange av bygningene i Hiorthhamn brukes som fritidshus, noe som har reddet dem.

Etter [[Ny-Ålesund]] er det Hiorthhamn som har den største ansamlingen av fredede kulturminner på [[Svalbard]].<ref>[http://www.miljo.npolar.no/MIS/pages/kultur/07isfjorden.htm#hiorthamna Norsk Polarinstitutt: Kulturminner i forvaltningsområdet Nordvest-Spitsbergen] {{Wayback|url=http://www.miljo.npolar.no/MIS/pages/kultur/07isfjorden.htm |date=20070808095308 }}</ref>

Hiorthhamn endret navn til Moskushamn i 1929 etter at 17 [[moskusfe]] (10 okser og 7 kyr) fra [[Grønland]] ble sluppet ut på stedet i 1929. I 1960-årene var bestanden økt til 50–100, men sank utover i 1970-årene. Siste obervasjon av moskusfe på Svalbard ble gjort i 1985. Det er uklart hvorfor moskusfeet døde ut. Moskushamn skiftet navn tilbake til Hiorthhamn i 2002.

Inne i fjorden ved Hiorthhamn ligger vraket av skipet «Telanbo», som ble brukt som anleggsskip for televirksomhet i 1980-årene og ble senket her i [[1991]].<ref>[http://www.nrk.no/nordnytt/gjorde-funn-pa-havbunnen-1.8309650 Se hva de fant på havbunnen på Svalbard], ''NRK'' 9. september 2012.</ref>