Redigerer Hildegard von Bingen (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hildegard ble født i Bermersheim 35 km fra [[Mainz]] i [[Rheinland-Pfalz]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.deutschland-navigator.de/bermersheim-67593/ortsinfo.html|tittel=67593 Bermersheim in Rheinland-Pfalz|besøksdato=2021-11-02|språk=de|verk=Deutschland-Navigator}}</ref> som den yngste av ti barn. Hennes familie bestod av frie adelige [[ridder]]e i tjeneste hos grevene av Sponheim, nære slektninger av [[Huset Hohenstaufen|Hohenstaufen-keiserne]]. Hildegards far var grev Hildebrecht av Hosenbach, [[vasall]]<ref>[http://www.niederhosenbach.de/nhGeschichte_HildegardVonBingen.php Hildebrecht von Hosenbach] {{Wayback|url=http://www.niederhosenbach.de/nhGeschichte_HildegardVonBingen.php |date=20120529172202 }} på niederhosenbach.de</ref> under greven av Sponheim - mens hennes mor het Mechtildis eller Mathilda von Hosenbach<ref>{{Kilde www|url=https://www.newadvent.org/cathen/07351a.htm|tittel=Saint Hildegard|besøksdato=2021-11-02|verk=www.newadvent.org|forlag=CATHOLIC ENCYCLOPEDIA}}</ref> og kom fra en finere bondeslekt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.katolsk.no/biografier/historisk/hbingen|tittel=Den hellige Hildegard av Bingen (1098-1179)|besøksdato=2021-11-02|språk=no|verk=Den katolske kirke}}</ref> 

=== Nonne ===
Hildegard hadde dårlig helse og var fra treårsalderen plaget av [[visjon]]er som forvirret både henne og omgivelsene. Som treåring beskrev hun «[[skygge]]r av det levende lys», og som femåring skjønte hun at dette var visjoner.<ref>[https://interlude.hk/hildegard-von-bingen-nun-versatile/ Georg Predota: ''Hildegard von Bingen: Nun more versatile'' 10. juli 2015]</ref> Moren skal ha vært redd for at synene kunne være fra [[djevel]]en, og foreldrene kan ha tenkt at datteren ville bli best ivaretatt i et beskyttet liv i kloster. Som tiende barn var hun bokstavelig talt et [[tiende]] til kirken. Da en kvinnefløy ble åpnet i benediktinerklosteret Disibodenberg, oppkalt etter den irske [[munk]]en Disibod (619-700)<ref>{{Kilde www|url=https://glossary.wein.plus/disibodenberg-monastery|tittel=Disibodenberg Monastery|besøksdato=2021-11-02|språk=en|verk=wein.plus}}</ref> på [[allehelgensdag]]en 1106, sendte flere tyske adelsfamilier døtrene sine dit. [[Abbedisse]]n het Jutta av Sponheim og skal ha holdt 8 år gamle Hildegard i hånden da de sammen gikk inn i klosteret. Ettersom begge var adelige, fikk de en tjener til disposisjon. Hildegard forteller i sin memoarer at hun gråt mye og var menneskesky. I klosteret måtte hun lære seg [[Benedikt av Nursia|Benedikts]] klosterregel, søm og husstell og bruk av legende [[urt]]er, samt [[latin]] – som hun aldri ble videre flink i.<ref>Grete Børsand Heyerdahl: ''Vestens store tenkere'' (s. 64-65), Aschehoug, ISBN 82-03-22715-5</ref> Hun lærte også å spille et ti-strengers psalterium. Snart gikk hun videre til å komponere selv.<ref>[https://interlude.hk/hildegard-von-bingen-nun-versatile/ Georg Predota: ''Hildegard von Bingen: Nun more versatile'' 10. juli 2015]</ref> 
[[Fil:Kloster_Disibodenberg_02.jpg|thumb|Ruinen av [[kloster]]et på Disibodenberg.]]
Den 18 år gamle abbedissen Jutta (f. 1084 i Spanheim - d. 22. desember 1136) var søster av grev Meinhard av Sponheim og kjent som [[eremitt]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbkl.de/index.php/frontend/lexicon/J/Ju/jutta-vom-disibodenberg-59739|tittel=JUTTA vom Disibodenberg|besøksdato=2021-11-02|forfattere=Eckhart Sauser|verk=www.bbkl.de|forlag=Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL)}}</ref> eller «inkluser» (av latin ''inclusio'' = innesperring), dvs. at hun lot seg frivillig innemure i en celle med en åpning for å sende inn mat og drikke og hente ut toalettbøtten. I denne cellen levde Jutta resten av livet med en tung lenke om livet. I starten delte Hildegard celle med enken Uda av Göllheim, som i sin tid hadde lært opp Jutta;<ref>{{Kilde www|url=https://www.evangelisch-im-kettenheimer-grund.de/index.php/nachrichten/12-auf-den-spuren-einer-maechtigen-frau|tittel=Auf den Spuren einer mächtigen Frau|besøksdato=2021-11-02|verk=www.evangelisch-im-kettenheimer-grund.de}}</ref> men 1. november 1112 ble hun murt inne sammen med Jutta, som deretter lærte opp henne og en annen ung kvinne. Jutta hadde samme dag avlagt sitt klosterløfte til abbed Burchard (1108-13), noe Hildegard gjorde som femtenåring i 1113 for [[biskop]] Otto av [[Bamberg]] (ca 1062-1139, «[[Pommern]]s apostel»), som i årene 1112-15 representerte [[erkebiskop]] Adalbert av [[Mainz]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.katolsk.no/biografier/historisk/hbingen|tittel=Den hellige Hildegard av Bingen (1098-1179)|besøksdato=2021-11-02|språk=no|verk=Den katolske kirke}}</ref> mens denne var fengslet av [[Henrik V av Det tysk-romerske rike|den tysk-romerske keiseren Henrik 5.]]<ref>«''In 1112 Henry V was excommunicated, and Adalbert fearlessly promulgated the sentence; whereupon the enraged Emperor cast him into a dark dungeon. After three years of cruel imprisonment had reduced him to a mere skeleton, the people of Mainz, rising in a body, forced Henry to release him''.» hentet fra [https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Adalbert_I] Adalbert i ''Catholic encyclopedia</ref>

Hildegard vokste opp på en sparsom [[diett]] og gikk med enkle klær. Da Jutta døde i 1136, valgte nonnekonventet Hildegard til leder av det klostersamfunnet som hadde vokst frem rundt Jutta. For den menneskesky Hildegard virket dette uoverkommelig. Hun var så fortvilt at hun ble sengeliggende, noe erkebiskopen i Mainz tolket som ulydighet mot Guds pålegg om at hun skulle tjene som abbedisse. Hun stod da opp og aksepterte utnevnelsen.<ref>Grete Børsand Heyerdahl: ''Vestens store tenkere'' (s. 66)</ref>
[[Fil:Kloster_Rupertsberg.gif|thumb|Klosteret Rupertsberg før ødeleggelsen under [[trettiårskrigen]].]]

=== Abbedisse ===
Mellom 1147 og 1150 kjøpte Hildegard stedet Rupertsberg beliggende overfor byen [[Bingen am Rhein|Bingen]], og lot bygge et kloster der for nonnens [[medgift]]. Det ble kanskje Europas mest moderne klosterbygg - med innlagt rennende vann. Hun avskjediget både [[arkitekt]]er og byggmestere som mente at dette ikke lot seg gjøre. Kunne [[Romerriket|romerne]], kunne [[franker]]ne det samme, mente Hildegard, og innlagt vann ble det. Det bratte Rupertsberg var ikke velegnet til jordbruk, men hun løste problemet med å lage [[hengende hager]] som ble områdets stolthet. Hun innredet også en sykestue og ble kjent som legekyndig. Urter til medisinsk bruk var hun vokst opp med.<ref>Grete Børsand Heyerdahl: ''Vestens store tenkere'' (s. 67)</ref>

På Rupertsberg slo hun seg ned med 18 nonner. Dette klosteret ble stukket i brann av svenskene 19. april 1632 under [[trettiårskrigen]], men har overlevd i [[stedsnavn]] som vingårdene Abtei Rupertsberg, Hildegardisbrünnchen og Klosterberg i området Bingen-Bingersbrück.<ref name=":0" /> I klosteret Rupertsberg, velsignet fri for abbed Kunos knugende [[autoritet]], blomstret Hildegard og produserte strålende liturgiske arbeider om sitt klosterkall, med jomfruer i strålende antrekk på æresplass, der de synger og hedrer Gud. I sekstiårsalderen og plaget av sykdom, la Hildegard ut på den første av sine fire turnéer som predikant.<ref name=":1" /> 

Etter hvert ble Rupertsberg, som var ga plass for 50 nonner, også for lite, og i 1165 grunnla Hildegard klosteret Eibingen på andre siden av Rhinen i nærheten av [[Rüdesheim]]. Eibingen kloster finnes fremdeles.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rheingau.de/sehenswertes/kloester/kloster-eibingen|tittel=Kloster Eibingen / Abtei St. Hildegard|besøksdato=2021-11-02|språk=de|verk=Rheingau}}</ref> Hit sendte Hildegard nonner fra Rupertsberg og ledet begge klostrene. Ifølge benedikterne selv dyrket nonnene vindruer.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.medievalists.net/2014/08/hildegard-bingen/|tittel=Hildegard of Bingen|besøksdato=2021-11-02|dato=2014-08-07|etternavn=Medievalists.net|språk=en-US|verk=Medievalists.net}}</ref> 
[[Fil:Karlheinz_Oswald_Hildegard_von_Bingen,_Eibingen.JPG|thumb|Karlheinz Oswalds byste av Hildegard.]]
Mange av Hildegards omfattende skrifter er bevart, bl.a. beskrivelser av religiøse syn som hun hevdet at hun mottok fra svært ung alder, musikk, medisin og brev. Fem år etter at hun ble valgt til abbedisse, hevdet hun at hun fikk et profetisk kall fra Gud om å «skrive hva hun så». Visjonene samlet hun i tre bøker, ''Scivias'', ''Liber Vitae Meritorum''  og ''De operatione Dei'' (også ''Liber Divinorum Operum'').

I ''Scivias'' fremlegger hun en [[kosmologi]] med et [[geosentrisme|geosentrisk]], [[symbol]]sk verdensbilde omfattende [[antikken]]s lære om [[de fire elementer]]. Gud er overalt nærværende, selv i de [[mose]]grodde [[rullestein]]ene langs Rhinens bredder: «Tre krefter er i steinen...Det fuktiggrønne er Faderen som aldri tørker ut og forgår...Den følbare avsluttethet er Sønnen, som man kan berøre, da han er født av [[jomfru Maria|jomfruen]]. Den funklende ild er [[den hellige ånd]]s bilde som lyser og brenner i steinen, som i den troendes hjerte.»<ref>Grete Børsand Heyerdahl: ''Vestens store tenkere'' (s. 66)</ref>

Hun utviklet et nært, intenst forhold til den adelige nonnen Richardis fra [[Stade]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.encyclopedia.com/women/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/stade-richardis-von-d-1152|tittel=Stade, Richardis von (d. 1152)|besøksdato=2021-11-02|verk=www.encyclopedia.com|forlag=Encyclopedia.com}}
</ref><ref>{{Kilde www|url=http://emilykq.weebly.com/1/post/2014/07/hildegard-and-richardis.html|tittel=Hildegard and Richardis|besøksdato=2021-11-02|dato=2014-07-16|språk=en|verk=Emily Kittell-Queller}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.encyclopedia.com/women/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/stade-richardis-von-d-1152|tittel=Stade, Richardis von (d. 1152)|besøksdato=2021-11-02|verk=www.encyclopedia.com|forlag=Encyclopedia.com}}</ref> Da Richardis ble utnevnt til abbedisse i et annet kloster, tryglet Hildegard forgjeves kirkens myndigheter om å sende Richardis tilbake til Rupertsberg. Av tonen i brevene hennes fremgår klart at hun desperat håpet å redde det nære vennskapet til et annet menneske.<ref>{{Kilde www|url=http://www.physocean.icm.csic.es/science+society/lectures/illustrations/lecture13/hildegard.html|tittel=Hildegard von Bingen Mystic, composer and physician, b. 1098 (Bermersheim, Germany), d. 17 September 1179 (Rupertsberg).|besøksdato=2021-11-02|forfattere=Matthias Tomczak|dato=2014|verk=Science, civilization and society (www.physocean.icm.csic.es)}}</ref> [[Margarethe von Trotta]] laget i 2009 filmen ''Vision'' om vennskapet mellom de to kvinnene,<ref>{{Kilde www|url=https://www.imdb.com/title/tt0995850/|tittel=Vision - Aus dem Leben der Hildegard von Bingen|besøksdato=2021-11-02|dato=2009-09-24|fornavn=Margarethe von|etternavn=Trotta|forlag=ARD Degeto Film, Celluloid Dreams, Clasart Film- und Fernsehproduktion}}</ref> der Hildegard spilles av [[Barbara Sukowa]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.medievalists.net/2010/10/interview-with-barbara-sukowa/|tittel=Interview with Barbara Sukowa|besøksdato=2021-11-02|dato=2010-10-14|etternavn=Medievalists.net|språk=en-US|verk=Medievalists.net}}</ref>

Hildegards sekretær, munken Volmar, var enda en viktig person i hennes liv.<ref>{{Kilde www|url=https://incois.gov.in/Tutor/science+society/lectures/illustrations/lecture13/hildegard.html|tittel=Science, civilization and society|besøksdato=2021-11-02|verk=incois.gov.in}}</ref> Visjonene hennes fortsatte inn i voksen alder, men først mange år etter Juttas død i 1136, da Hildegard var ''magista'' (leder) for nonnene, mottok hun det hun tolket som en guddommelig ordre om å videreformidle innholdet i sine visjoner. Det var Volmar hun da betrodde seg til, ettersom han hadde ansvaret for nonnenes åndelige velferd. Volmar støttet og oppmuntret henne, og trosset motstand fra skeptikere.  Et viktig trekk ved Hildegards åndelige liv var hennes opplevelse av å bli ledet av Gud på sin vei gjennom visjonene. Når hun motsatte seg det hun oppfatte som den guddommelige ordren, følte hun seg fysisk syk og tvunget til å gripe pennen og nedskrive ikke bare sine syner, men instrukser og oppmuntring både til vanlige mennesker og datidens sekulære og religiøse ledere.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.encyclopedia.com/people/literature-and-arts/music-history-composers-and-performers-biographies/hildegard-bingen|tittel=Hildegard Of Bingen|besøksdato=2021-11-02|verk=www.encyclopedia.com|forlag=Encyclopedia.com}}</ref> 

Hennes omfattende korrespondanse med blant andre keiser [[Fredrik Barbarossa]], [[Bernhard av Clairvaux]] og pavene [[Eugenius III]], Anastasius IV,<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Anastasius 4|url=http://snl.no/Anastasius_4|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-01-30|besøksdato=2021-11-02|språk=nb}}</ref> [[Hadrian IV]] og [[pave Alexander III|Alexander III]], er bevart.<ref>{{Kilde www |url=https://core.ac.uk/download/pdf/7943846.pdf |tittel=Charles Singer: ''The visions of Hildegard of Bingen'' (s. 59) |besøksdato=2021-11-02 |arkiv-dato=2021-11-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211102105910/https://core.ac.uk/download/pdf/7943846.pdf |url-status=yes }}</ref> Disse kildene viser at hun kunne rette alvorlige anklager mot selv høyt ansatte personer i samtiden, og de beretter om lange [[sjelesørger]]-reiser som også omfattet offentlig forkynnelse. At en kvinne fikk et slikt handlingsrom i middelalderen, tyder på at omgivelsene delte den [[profet]]iske selvforståelsen hennes. Hildegard skal en gang ha begravet en mann i viet jord, selv om han var ekskommunisert. Hun gjorde dette fordi mannen kom til henne og ba om tilgivelse for sine synder før sin død. Imidlertid fantes ingen vitner til hendelsen, og [[ekskommunikasjon]]en var derfor ikke offisielt opphevet. Dermed fikk Hildegard problemer, men som ellers stod hun fast på sitt.<ref>Tollefsen, Syse og Nicolaisen: ''Tenkere og ideer'' (s. 542), Gyldendal norsk forlag 1997, ISBN 82-417-0966-8</ref>