Redigerer
Hestehandel
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Hesteavl på Vestlandet == [[Fil:Fjording, mother and daughter.jpg|thumb|I hesteavlens kjerneområde var det «føllmerr» på hver gård.]] På Vestlandet ble det produsert arbeidshester (fjordinger) som gjennom hestehandel ble formidlet østover og nordover. Disse hestene ble solgt til bruk i jordbruk og skogbruk, i transport, gruvedrift og militære formål. I mange hundre år var det slik før traktoren og maskinene overtok. En vanlig vurdering var at en hest er best som arbeidshest seks år gammel.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fjordhesten i Norge|etternavn=Bekken|fornavn=Arne M.|utgiver=|år=1986|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=Seksårshest tener bonden best}}</ref> Å fø fram gode arbeidshester var lite lønnsomt for de som trengte dem mest. Fremfor alt var det fylkene [[Sogn og Fjordane]] og [[Møre og Romsdal]] som var hesteavlsfylkene i Norge. I [[jordbrukstellingen 1939]] går det fram at i disse fylkene besto var 66 % av alle hestene under tre år, og til sammenlikning var tallet bare 22 % i fylkene Østfold, Akershus og Hedmark. På Vestlandet var det, særlig i de nevnte hesteavlfylkene, rikelig tilgang på gode [[utmark]]sbeiter og dessuten kort inneforingssesong. Andre forhold spilte også inn, blant annet at landsdelen hadde mange små gårdsbruk som knapt hadde mulighet til å holde hest.<ref name="ReferenceA">{{Kilde bok|tittel=Olaf A.Lwefdal - Mitt liv med fjordhester|etternavn=Hammer|fornavn=Jarle|utgiver=|år=1986|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Hesteavlens kjerneområde var de indre og midtre bygdene i Nordfjord. Her var det «føllmerr» på hver gård. Når føllet var ett år kunne det selges og kjøperen var oftest en småbruker, fisker eller husmann. Han måtte temme ettåringen, han kunne kjøre ved og få unna våronna, og selge hesten med fortjeneste neste sommer når den var ett år eldre. De hadde nytte og attpåtil fortjeneste av dette rimelige hesteholdet. En hest på fire år var fullgod og nå blir den gjerne kjøpt opp av en hestehandler.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fjordhesten i Norge|etternavn=Bekken|fornavn=Arne M.|utgiver=|år=1986|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon