Redigerer Herren og hans tjenere (avsnitt)

==Handling==
Like etter at Sigurd Helmer er ordinert til [[biskop]], leverer hans erkerival Tornkvist et brev til politiet som hevder at Helmer har ervervet embetet på uærlig vis. Dermed starter en maktkamp mellom de to åndshøvdingene, som får store konsekvenser for Helmers liv. Brevet beviser at Helmer har tusket til seg embetet ved hjelp av anonyme brev som bakvasker Tornkvist. Senere, på festmiddagen på bispegården, lar han anklagene falle som en bombe blant gjestene. Samtidig offentliggjør han sin forlovelse med biskop Helmers datter Agnes som tar parti mot sin far og forlater sitt barndomshjem med Tornkvist. Festbordet oppløses i full forvirring, og tilbake står en fortvilet Helmer og hans kone som slites mellom kjærligheten til mannen og den kristne tro. Hun vil han skal ta på seg skylden som en riktig kristen. Etter hvert blir det klart at det er Helmers sekretær som har skrevet brevene. Hun forsøker å ta sitt eget liv etter å ha skrevet en tilståelse.
[[Fil:Biskop_Dick_Helander_01.jpg|thumb|Portrett av biskop Dick Helander.]]
===Bakgrunn for filmen og skuespillet===
Virkelighetens biskop het Dick Helander, og i 1954 ble hans anke avvist, og hans utnevnelse til biskop i Strängnäs stift i 1953 tilsidesatt. Før bispevalget hadde prestene i stiftet mottatt anonyme brev som roste kandidaten fra [[Uppsala]], Dick Helander, og svertet de andre. Kort tid etter at han var innsatt som biskop, ble han mistenkt for å ha skrevet brevene. Flere indisier pekte i Helanders retning, som at han hadde kjøpt en [[skrivemaskin]] i falskt navn. Han ble dømt for [[ærekrenkelse]]. I 1964 ble avsettelsen opphevet i [[Svea hovrätt]], men han ble fortsatt funnet skyldig.<ref>[https://www.kristianstadsbladet.se/familj/dag-for-dag-2/ ''Kristianstadsbladet]</ref> Avsettelsesdommen ble imidlertid erstattet med en liten bot, og regjeringen tilkjente Helander etterbetaling av lønn fra avsettelsen i 1953 til pensjonsalder i 1963, og full pensjon fra dette tidspunktet. Våren 2002 avslørte [[DNA]]-analyser av brevene at Helander ikke var den som hadde slikket igjen konvoluttene som inneholdt de over 30 anonyme brevene dommen var basert på. Brevene var skrevet av - iallfall gjenklistret av - en og samme person som ikke var Helander.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Helander-saken» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 10. april 2024 fra [https://snl.no/Helander-saken]</ref> Det ble reist spørsmål om Helanders kone eller sekretær kunne ha gjort dette, men en kjønnsbestemmelse ble foretatt og påviste at spyttet skrev seg fra en mann. Helanders [[fingeravtrykk]] ble funnet på to av i alt 235 brev, og brevene var skrevet på en skrivemaskin han disponerte. Helander forsikret så lenge han levde at han var uskyldig i saken, blant annet i bøkene ''I domkyrkans skugga'' og ''Oskyldigt dömd''. Han hevdet selv å vite hvem den skyldige var, men at hans [[taushetsplikt]] som prest hindret ham i å røpe vedkommende. Hadde DNA-analyse vært tilgjengelig på 1950-tallet, ville retten ha frikjent ham.<ref>[https://web.archive.org/web/20150213152202/https://www.advokatsamfundet.se/Advokaten/Tidningsnummer/2003/Nr-8-2003-Argang-69/DNA-kunde-ha-friat-domd-biskop/ Anders Frigell og Maria Allen: ''DNA kunde ha friat dömd biskop]</ref>

Han ble dømt for ærekrenkelser i en av de mest omtalte rettssakene i Sverige på 1900-tallet. Også i Norge fulgte man med på saken. Et par år etter dommen skrev forfatter og ''[[Dagbladet]]''-journalist [[Axel Kielland]] skuespillet ''Herren og hans tjener''. Det ble stor suksess på [[Nationaltheatret]] og andre teatre, også i Sverige og Finland. Deretter ble stykket satt opp som [[hørespill]], før det endelig ble filmatisert i 1959.<ref name=":0" />