Redigerer Hermod Skånland (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn===
Hermod Skånland var sønn av skolerektor Peder Skånland (1885–1958) og lærerinne Margit Maurstad (1893–1977). Han tok sin [[examen artium]] i 1944, studerte sosialøkonomi med studieopphold i [[Nederland]] og [[USA]] under [[Ragnar Frisch]], og avla eksamen ved [[Universitetet i Oslo]] i 1951. 

===Karriere===
Han begynte som forsker i [[Statistisk Sentralbyrå]], men ble allerede etter ett år ansatt som konsulent i [[Finansdepartementet]].<ref name=nbl>{{cite encyclopedia|year=|title=Hermod Skånland|encyclopedia=[[Norsk biografisk leksikon]]|first=Per|last=Kleppe|authorlink=Per Kleppe|editor=[[Knut Helle|Helle, Knut]]|publisher=Kunnskapsforlaget|location=Oslo|url=http://www.snl.no/.nbl_biografi/Hermod_Sk%C3%A5nland/utdypning|language=norsk|accessdate=5. januar 2010}}</ref> Dette var ikke ukontroversielt, for han kunne vel regnes blant de minst erfarne blant søkerne.<ref>{{cite book|last=Lie|first=Einar|title=Ambisjon og tradisjon. Finansdepartementet 1945–1965|publisher=Universitetsforlaget|location=Oslo|date=1995|page=192|language=norsk}}</ref> Allerede i 1953 hadde han fast ansettelse som fungerende assisterende sekretær.<ref>Lie, 1995: p. 313</ref> Han forble i Finansdepartementet i mange år, unntatt et studieavbrudd i USA midt i 1950-årene. 

Skånland satt som sentralbanksjef fra 1985 til 1994, etter 14 år som visesentralbanksjef.

Han ledet en rekke offentlige utvalg, blant annet Prisproblemutvalget, Energiøkonomiseringsutvalget, Kredittstrukturutvalget og [[Tempoutvalget]].

I 1994 tok han til orde for at tempoet i petroleumsutvinning burde reduseres. Hovedargumentet var todelt: dels mente at han politikerne ikke greide å frikoble bruken av petroleumsformuen fra kontantstrømmen fra den løpende utvinningen, og dels mente han at ny teknologi ville føre til at man ville kunne utvinne mer senere.<ref>Skånland, Hermod (1994-06-18) ''Vårt tempo for petroleumstømming'' ''Aftenposten''</ref>