Redigerer Hermann Höfle (avsnitt)

== SS-karrieren ==
Han var underordnet [[Odilo Globocnik]] i [[Aksjon Reinhardt]] og ansatt som ekspert på deportasjon og utryddelse. Hos Globocnik hadde han tittelen ''Leiter der Hauptabteilung "Einsatz Reinhardt" beim SS- und Polizeiführer im Distrikt [[Lublin]]'' (leder for avdelingen for Aksjon Reinhardt ved SS- og politisjefens kontor i Lublin-distriktet) eller ''Referent der Judenangelegenheiten - Sonderaktion Reinhardt'' (referent for jødesaker - særaksjon Reinhardt).<ref name="Witte">Witte, P., & Tyas, S. (2001). A new document on the deportation and murder of Jews during “Einsatz Reinhardt” 1942. ''Holocaust and Genocide Studies,'' 15(3), 468-486.</ref>{{Sfn|Mixon|2019|s=68}}<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Foot Soldiers of the Final Solution: The Trawniki Training Camp and Operation Reinhard|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcr004|url=https://doi.org/10.1093/hgs/dcr004|dato=2011-03-01|fornavn=Peter|etternavn=Black|serie=1|bind=25|sider=1–99|issn=8756-6583|besøksdato=2022-03-09|sitat=Under the overall supervision of the regional SSPF for each district and with the participation of locally stationed German municipal police and gendarmerie units, Höfle and his small staff coordinated deportations and arranged transports to the killing centers.}}</ref> Höfle fikk ansvar for å finne passelige steder å anlegge utryddelsesleirene for Aksjon Reinhardt etter tre kriterier: (1) Nærhet til jernbanelinje (for lette transporten), (2) avstand til annen bebyggelse/bosetning (for lettere å holde hemmelig hva som foregikk) og (3) langt øst for å gi ofrene inntrykk av at transport gikk østover til bosetningsområder i den erobrede delen av Sovjeunionen. Leirene skulle samtidig være nær Lublin der hovedkvarteret for Aksjon Reinhardt var.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Physical Evidence of the Holocaust|url=https://doi.org/10.1007/978-3-319-10641-0_8|utgiver=Springer International Publishing|oppslagsverk=Holocaust Archaeologies: Approaches and Future Directions|dato=2015|besøksdato=2022-03-09|isbn=978-3-319-10641-0|side=199–233|doi=10.1007/978-3-319-10641-0_8|språk=en|fornavn=Caroline|etternavn=Sturdy Colls|redaktørfornavn=Caroline|redaktøretternavn=Sturdy Colls}}</ref> Aksjon Reinhardt var den mest dødelig aksjonen under holocaust med over 1 million drept på 100 dager.<ref name="Stone">Stone, L. (2019). Quantifying the Holocaust: Hyperintense kill rates during the Nazi genocide. ''Science advances'', 5(1), eaau7292. DOI: 10.1126/sciadv.aau7292</ref>

Höfle meldte seg inn i det østerrikske nazipartiet i 1930 mens det var ulovlig, og i [[NSDAP]] i 1933. Han satt fengslet i Salzburg noen måneder i 1935-36 på grunn av sin politiske virksomhet. [[Adolf Eichmann]] la merke til Höfle og anbefalte ham til Globocnik. Höfle arbeidet i [[Sudetenland]] rett for krigen brøt ut.<ref name="Webb" /><ref name="Bartrop" /> [[Amon Göth]] fra [[Wien]] arbeidet i Globocniks stab sammen med Höfle før Göth flyttet til [[Płaszów konsentrasjonsleir|Płaszów]].<ref>Perz (2015) s. 401.</ref> 
[[Fil:The Hoefle Telegram.jpg|thumb|left|«Höfle-telegrammet» fra 11. januar 1943 angir totalt «ankommet» tilintetgjørelsesleirene innenfor «[[Aksjon Reinhardt|Einsatz Reinhart]]» {{formatnum:1274166}} ved utgangen av 1942.]]
Etter [[invasjonen av Sovjetunionen]] arbeidet Höfle i [[Mogilev]] og flyttet deretter til Lublin, hvor han arbeidet under Globocnik. Han spilte en sentral rolle ved deportasjonene fra [[Mielec]], Lublin, [[Rzeszów]], Warszawa og [[Bialystok]]. Höfle koordinerte deportasjonene fra [[Generalguvernementet]] til utryddelsesleirene. Han hadde også ansvar for mottak av transporter til [[Bełżec]] fra Tyskland og [[Tsjekkoslovakia]]. I mai 1942 ble polske arbeidere erstattet av deporterte jøder, og Höfle sørget i Lublin for å sortere ut de arbeidsføre, mens resten ble sendt til drapsanlegget i Bełżec. Han sendte 11. januar 1943 et telegram til HSSPF i Krakow og Eichmann i [[Berlin]]. Telegrammet, «Höfle-telegrammet», oppga at i Aksjon Reinhardt var {{formatnum:1274166}} i løpet av 1942. Telegrammet ble i år 2000 funnet i britiske [[arkiv]]er, og lite tyder på at britisk etterretning under krigen forsto det egentlige innholdet i telegrammet.<ref name="Witte" /><ref name="Bartrop" /><ref name="Webb" /> Da Globocnik flyttet til Trieste med sin faste stab, ble Höfle værende en periode i Lublin og arbeidet der for [[Jakob Sporrenberg]].<ref>Perz (2015) s. 416.</ref> 

Han medvirket i ''[[Aktion Erntefest]]'' («aksjon høstfest») der {{formatnum:43000}} jøder ble drept 3-4. november 1943, noe som var den største enkeltmassakre i løpet av krigen. Höfles medvirkning til ''Erntefest'' ble bekreftet av Jakob Sporrenberg. Han tjenestegjorde en kort periode i [[Sachsenhausen]]-leiren, og i Nederland og Belgia, før han reiste til Globocnik som da arbeidet i [[Trieste]]. I forbindelse med oppstanden i [[Republikken Slovakia]] høsten 1944 ble han utnevnt til [[HSSPF]] der og medvirket til jakten på de gjenværende [[Holocaust i Slovakia|jødene i Slovakia.]] 

Han ble arrestert i [[1961]] i forbindelse med disse forbrytelsene. Höfle begikk [[selvmord]] i fengselet før rettssaken.<ref name="Witte" /><ref name="Bartrop">{{Kilde bok|tittel=Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators|etternavn=Bartrop|fornavn=Paul R.|utgiver=ABC-CLIO|år=2019|isbn=|utgivelsessted=Santa Barbara|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name="Webb">Webb, C. (2017). ''Sobibor Death Camp: History, Biographies, Remembrance''. Columbia University Press.</ref><ref>Longerich, P. (2010). Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews. Oxford University Press, Oxford.</ref>