Redigerer Herman Foss (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Herman Foss var sønn av magasinforvalter Jacob Finne Foss (1763–1822) og Margrethe Meyer (f. 1763). Allerede i barndommen følte han en sterk dragning til det militære.

===Militær===
Da [[Danmark-Norge]] kom i krig med Storbritannia i 1807 dro han til København og i 1809 ble han [[sekondløytnant]] ved artilleribrigaden med rett til å følge forelesninger. Etter artilleristeksamen 1811 ble han 1813 stasjonert i Bergen som [[premierløytnant]] ved den norske artilleribrigade og lærer ved realskolen.

Han ble gift i 1812 med Berte Johanne («Hanna») Næraae (1789–1843), datter av sogneprest i Longelse på [[Langeland]] i [[Danmark]] Jens Lauridsen Næraae (1759–1805) og Anna Kirstine Weygaard (1760–1848).

Sammen med [[Lyder Sagen]] ga Foss ut boken ''Bergens beskrivelse'' i 1824.  Foss var spesialist på det prøyssiske militærvesenet, og 1832 utgav han på norsk en tysk avhandling ''Om staaende Hære og Landværn''. Hans særlige interesse som publisist, offiser og politiker var militærspørsmålet og da først og fremst det nasjonale forsvarsspørsmålet.

I 1826 ble han stabskaptein i [[Moss]], avanserte 1830 til batterisjef i Christiania, ble i 1843 [[major]] og senere på året [[oberstløytnant]] og bataljonsjef.

===Politiker===
Før Foss forlot Bergen, ble han valgt til byens representant på [[Stortinget]] i 1827 og møtte også på det overordentlige Storting i 1828. I 1830 ble han innvalgt for Moss, og deretter var han stortingsmann for Christiania på samtlige Storting fra 1833 til 1845. Foss er kjent for sin innsats for et rent norsk [[handelsflagg]]. Blant annet skrev han i [[1837]] på éi natt innstillinga om frigjøring av handelsflagget. Dette ga ham tilnavnet «Nationens Yndling», og [[Henrik Wergeland]] tilegnet ham diktet ''Nu hvil dig Borger''.<ref>[http://www.ub.uib.no/felles/gatenavn.htm Gatenavn i tilknytning til UiB]</ref>

I 1839 og 1842 var han formann i konstitusjonskomiteen, og han tjenestegjorde som president/visepresident i [[Odelstinget]] årene 1833–42. Han var medlem av flere kommisjoner, blant annet angående rikets undervisningsvesen (1839) og den norsk-svenske unionskomité (1841–44).

Årene 1845–48 var han statsråd i Marinedepartementet.

Han gjorde seg også sterkt gjeldende som kommunepolitiker i Christiania, blant annet som byens ordfører 1838, 1840 og 1841.politiker

===Dikter===
Hans dikt «[[Tidsnornerne]]» (1835) var et innlegg i [[Dæmringsfeiden]] etter utgivelsen av [[Johan Sebastian Welhaven]]s dikt «Norges Dæmring» i 1832. Hans [[oversettelse]] av [[Esaias Tegnér]]s «Frithjofssaga» (1826) vant stor popularitet, og kom i en rekke opplag frem til 1860. En rekke av hans dikt ble også utgitt i nyttårsgaven [[Snotra]] (1821).

[[Henrik Wergeland]] hyllet Foss etter hans bortgang med et dikt, der første verset lød:
:''Nu hvil Dig, Borger! Det er fortjent.
:''Nu løst er Flagget. Dit Værk er endt.
:''Ak, Norge ejer ei [[Laurbær]]skov.
:''Derinde vilde jeg at Du sov...»<ref>[https://dikt.org/Til_Herman_Foss!] [[Henrik Wergeland]]: «Til Herman Foss»</ref>