Redigerer Heraklit (avsnitt)

== Liv og virke ==
[[Fil:Papyrus Oxyrhynchus 3710, col. ii 43-47 - fragment Heraclitus.jpg|thumb|upright=1.30|Heraklitos (navn markert i rødt) i et fragment av ''Oxyrhynchus Papyri'' diskuterer månen.]]

Heraklitos, sønn av Blyson, var fra den [[Jonia|joniske]] byen [[Efesos]], en havn ved elven Küçük Menderes («Vesle Meander»), på den vestlige kysten av [[Anatolia]] (dagens [[Tyrkia]]). På 600-tallet f.Kr. led Efesos, som andre byer i [[Jonia]], under virkningene av både [[Lydia]]s framvekst under [[Krøsus|Kroisos]] (bedre kjent som Krøsus) og hans [[Perserriket|persiske]] styrte av [[Kyros den store]] ca. 547 f.Kr.<ref name="Kahn_ 1-3">Kahn (1979), s. 1-3.</ref> Efesos ser ut til å ha dyrket et nært forhold til det persiske riket i ettertid; under undertrykkelsen etter [[det joniske opprøret]] av [[Dareios I av Persia|Dareios den store]] i 494 f.Kr., ble Efesos spart og ble deretter den dominerende greske byen i Jonia.<ref name="Kahn_ 1-3"/> [[Miletos]], hjemmet til de tidligere filosofene, ble tatt erobret og ødelagt.<ref>Brosius, Maria (2011): «The Ionian Revolt, 498-494 BC», Whitby, Michael; Sidebottom, Harry, red.: ''Blackwell Encyclopedia of Ancient Battles'', John Wiley & Sons, ISBN 978-1-4051-8645-2.</ref>

Hovedkilden for livet til Heraklitos er [[Doksografi|doksografen]] [[Diogenes Laertios]].<ref name="Laërtius">Laërtius, Diogenes (1925): [https://en.wikisource.org/wiki/Lives_of_the_Eminent_Philosophers/Book_IX#Heraclitus «Others: Heraclitus»], ''Lives of the Eminent Philosophers''. Vol. 2:9. Oversatt til engelsk Hicks, Robert Drew (2 bind). Loeb Classical Library.</ref> Selv om det meste av informasjonen Laertios har gitt er upålitelig, og de eldgamle historiene om Heraklitos antas å være senere oppspinn basert på tolkninger av de bevarte fragmentene; anekdoten om at Heraklitos ga fra seg den arvelige tittelen «konge» til sin yngre bror kan i det minste antyde at Heraklitos var fra en bedrestilt, [[aristokrati]]sk familie i Efesos.<ref name="Kahn_ 1-3"/> Heraklitos ser ut til å ha hatt liten sympati for [[demokrati]]et eller massene.<ref> [[Klemens av Alexandria]]: [https://en.wikisource.org/wiki/Ante-Nicene_Christian_Library/The_Miscellanies:_Book_1 ''Stromateis'']</ref><ref> Galenos: ''On the knowledge of the pulse''. VIII, 773.</ref> Imidlertid er det uklart om han var «en ubetinget forsvarer av de rike», eller om han, som [[Solon]], en av [[de sju vise]], ble «tilbakeholden fra konkurrerende fraksjoner».<ref name="Kahn_ 1-3"/>

Den norske filosofen [[Arne Næss]] advarte mot å bruke de etterlatte fragmentene og anekdotene som den psykologiske og sosiologiske fasiten på hans liv. Det er mulig at stoffet er tilrettelagt av de som ikke hadde førstehånds kunnskap om hans liv, men kun kjente til bruddstykker av hans skrifter:

<blockquote>
«Skriftene har inspirert anekdotene. Hvis vi forklarer noe i hans filosofiske verk ved hjelp av anekdotene, beveger vi oss i så fall i en sirkel: Vi forklarer A ved B, og B ved A. Vi forklarer skriftene ut fra anekdotene, og anekdotene som virkninger av skriftene.»<ref name="Næss_35">Næss (1967), s. 35</ref>
</blockquote>

Siden antikken har Heraklitos hatt rykte for å være en ensom skikkelse og en arrogant misantrop.<ref> Wheelwright (1959), s. 11, 84.</ref> [[Skeptisisme|Skeptikeren]] [[Timon fra Fleios]] kalte Heraklitos en «mobbende overgriper» (''ochloloidoros'').<ref name="Laërtius"/> Heraklitos selv kritiserte «tullinger» for å ha blitt «satt i blafring av hvert ord».<ref> [[Plutark]]: ''On Hearing''. Jf. [https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Plutarch/Moralia/De_garrulitate*.html ''De garrulitate'']</ref> Han anså ikke andre som udyktige, men uvillige: «Og selv om fornuft er vanlig, lever de fleste som om de hadde en egen særegen forståelse for dem selv.»<ref name="Sextus_132"> [[Sextus Empiricus]]: «Book XVII». ''Against the Mathematicians''. 132.</ref> Heraklitos så ikke ut til å like den rådende religionen på den tiden, og kritiserte de populære [[Mysteriereligion|mysteriekultene]], [[Ofring|blodofring]]<ref>Fordømmelsen av blodofring førte til spekulasjoner om at Heraklitos var [[Vegetarianisme|vegetarianer]]. Kindstrand, J.F. (1984): "The Cynics and Heraclitus", ''Eranos'' '''82''', s. 149–178; Kirk (1954), s. 5.</ref> og bønn til statuer.<ref> Mikalson (2010), s. 96.</ref><ref>[[Klemens av Alexandria]]: ''Protrepticus''</ref> Han hadde heller ingen tiltro til gravritualer og sa «Livet er mer egnet til å bli kastet ut enn møkk.»<ref>Saxonhouse, A.W. (1995): ''Fear of Diversity: The Birth of Political Science in Ancient Greek Thought''. United Kingdom: University of Chicago Press. s. 35.</ref><ref>Plutark: ''Symposiacs''.</ref> Han kritiserte også [[Homer]],<ref name="Laërtius"/> [[Hesiod]],<ref name="Laërtius"/> [[Pytagoras]],<ref> Filodemos: ''On Rhetoric''.</ref> [[Xenofanes]] og [[Hekataios av Miletos|Hekataios]].<ref name="Laërtius"/> Han støttet vismannen Bias fra Priene, en av [[de sju vise]], som er sitert for å sagt «De fleste menn er dårlige.»<ref name="Laërtius_Seven">Laërtius, Diogenes (1925): [https://en.wikisource.org/wiki/Lives_of_the_Eminent_Philosophers/Book_I#Bias «The Seven Sages: Bias»], ''Lives of the Eminent Philosophers. Vol''. 1:1. Overs. Hicks, Robert Drew (2 bind.). Loeb Classical Library. § 88.</ref> Han berømmet en mann ved navn Hermodoros  som den beste blant innbyggerne i Efesos: «Rett vil efesierne gjøre om de engte, hver voksen mann blant dem, og overlot byen til skjeggløse ungdom, de som jager Hermodoros, den beste mannen de eide, bort med de ord. Av oss skal ikke noen væe de bese; er det likevel slik, så la ham være det annetsteds og blant andre.»<ref name="Næss_35"/><ref>Strabon (1929): [https://archive.org/details/geographyofstrab06strauoft/page/196/mode/2up «Book XIV»]. ''Geographica'' (i gammelgresk og englsk). Overs. Jones, Horace Leonard; Sterrett, J.R. Sitlington. London: Heinemann. s. 632–633.</ref>

Heraklitos regnes tradisjonelt for å ha virksom i tiden rundt [[Antikkens olympiske leker|den 69. olympiaden]] (504–501 f.Kr.),<ref>Burnet (1892), s. 130.</ref><ref name="Laërtius"/> men denne datering kan ganske enkelt være basert på en tidligere beretning som synkroniserer livet hans med styret til persiske [[Dareios I av Persia]].<ref name="Kahn_ 1-3"/><ref>To påståtte brev mellom Heraklitos og Dareios, sitert av Diogenes Laërtius, er senere forfalskninger. Jf. Kirk (1954), s. 1.</ref> Imidlertid kan denne datoen betraktes som «omtrent nøyaktig» basert på et fragment som refererer til Pytagoras, Xenofanes og Heraklitos som eldre samtidige, og plasserte ham nær slutten av det sjette århundre f.Kr.<ref name="Kahn_ 1-3"/><ref>Naddaf (2005), p. 125.</ref><ref> Klemens av Alexandria: ''Stromateis'', 1.129</ref> Ifølge Diogenes Laertios døde Heraklitos dekket av møkk etter at han ikke klarte å kurere seg selv fra [[Ødem|vatersott]]. Men dette kan være for å [[parodi]]ere hans lære om at for sjeler er det døden å bli vann, og at en tørr sjel er best.<ref>Fairweather, Janet (1973): "The Death of Heraclitus," ''Greek Roman and Byzantine Studies'' '''14''', s. 233-239.</ref><ref> Chitwood, A. (2004): ''Death by Philosophy: The Biographical Tradition in the Life and Death of the Archaic Philosophers Empedocles, Heraclitus, and Democritus''. United States: University of Michigan Press. s. 85-86.</ref><ref>[[Porfyrios]]: ''On the Cave of the Nymphs in the Odyssey''.</ref><ref>Johannes Stobaeus: ''Florilegium''.</ref>